 |
Forskere har ennå ikke helt klarlagt hestens syns evne. Man kan ikke
sammenligne hestens syn med menneskets, f.eks. er plasseringen av
øynene forskjellig. Man har heller ikke ennå klar hvor godt hesten oppfatter farger, men man vet gjennom eksperimenter at hesten ser gult og grønt bedre enn blått og rødt. Man har konstatert at hester tolker vanskelighetsgraden som forskjellig på to like hindre som er malt i forskjelligs farger. Kontrasten mellom fargen på hindret og omgivelsene betyr også mye. Det er mulig at hesten oppfatter f.eks. et blått hinder som vanskeligere enn et rødt. Man vet at hesten ikke kan fokusere, dvs. innstille blikket for å kunne se klart og skarpt. Man antar at hesten ikke har dybdesyn, og derfor ikke kan bedømme avstander på samme måten som et menneske. Hesten må forandre hodestillingen for å kunne se en bestemt ting skarpt, og den finjusterer da blikket ved små øyenbevegelser. Det den benytter seg av, er parallellaksen, dvs. den forandring i vinkelen mellom to forskjellige gjenstander som øyet oppfatter når hesten beveger seg eller forandrer hodestillingen. Jo nærmere hesten kommer hindret desto bedre oppfatter den bredden. Hesten lærer å samordne de muligheter den har til å bedømme avstanden. |
 |
Når hesten ser noe langt borte på samme nivå som bakken, brytes lysstrålene på et bestemt sted på netthinnen (A), hvor gjenstanden synes skarpt. Jo nærmere hesten kommer mot gjenstanden (B. C), desto høyere opp på netthinnen må bildet falle for at gjenstanden skal kunne ses tydelig. Den stiplede linje = øyets optiske akse. |
 |
Hvis gjenstanden 1øfter seg, må blikket heves. Den optiske aksen må
derfor forandres. B - B tilsvarer B på foregående bilde. Hesten ser ut til å
kunne bedømme høyden på de forskjellige hindre ganske bra. Derimot har
hesten vanskelig for å bedømme lengden på f.eks. en parallell okser. Den
siste bommen opptar en veldig liten del av hestens synsfelt. At hesten tross
alt klarer lange oksere, skyldes hindrets masse, ikke den virkelige
hinderlengden. Det er det kompakte inntrykket som får hesten til å legge mer
kraft i spranget. Det kan altså være hestens utilstrekkelige evne til å bedømme avstand som får den til å rive bestemte hindre. Hesten må også få lov til å 1øfte hodet for å kunne heve blikket. |
 |
Hvis hesten ser rett fram og har hodet noe hevet, ser den det grønne området samtidig med begge øynene (ca. 60°), det gule og blå området ser den med ett øye, og det svarte området ser den ikke i det hele tatt. |
 |
Bildet til venstre viser ovenfra hvilke områder som hesten ser med ett eller med begge øyne. Det hvite området tilsvarer det svarte på forrige bilde. |