Positiv straff

Positiv straff er noe som begynner eller bli gitt og blir brukt for å minske/eliminere oppførsel. Ikke bli forvirret over bruken av ordet "positiv", det betyr i denne sammenhengen bare at noe blir lagt til, ikke at det hele er "bra". Husk også at det er handlingen og ikke individet som straffes.

Eksempler på positiv straff:

Hesten blir slått på mulen for å bite. 
Hesten får et elektrisk sjokk av gjerdet når den biter i strømgjerdet.
Hesten får et spark fra en annen hest fordi den ikke vek unna for en advarsel. 
Hingsten biter føllet som forsøker å leke med den. 

Innlærte positive straff signaler (stimuli) og "broer".

Fordi en positiv straff, som alle konsekvenser, må skje øyeblikkelig etter eller være tydelig knyttet til handlingen du vil stoppe er et innlært signal som forteller hesten at "dette likte jeg IKKE" viktig. Mange hestetrenere bruker en lyd "Nei!" eller noe tilsvarende for å fortelle hesten at de ikke likte dens oppførsel. For at signalet/lyden skal kunne ha en effekt må den brukes bare i denne forbindelse, og den må også følges opp av et ubehag med jevne mellomrom (på samme måte som "Ja!" må forsterkes med en belønning for at hesten skal fortsette å reagere på den).

I forbindelse med klikker trening blir positiv straff ikke brukt som et trenings middel, men dette er fremdeles et vanlig trenings middel blant mange trenere. 

Ting man må være oppmerksom på i forbindelse med positiv straff. 

Straff vil være effektivt bare dersom den er sterkere enn motivasjonen til å gjøre handlingen som du vil eliminere. Et eksempel på hvordan dette kan være vanskelig er med en ung hingst som lekebiter. Unge hingster har lekeslåssing som et sterkt instinkt, og dersom den ikke får utløp for dette på en naturlig måte (ved å være sammen med andre hester som den kan leke med) kan den begynne å "leke med eieren" på denne måten. Dersom man straffer hesten for dette kan det hende (dersom du klarte å straffe hardt nok) at den sluttet å bite. Imidlertid sier ikke straffen noe om hva du vil at den skal gjøre i stedet, og oppførselen som erstatter bitingen kan for eksempel være at den begynner å steile eller sparke. 

De fleste straffer ikke hardt nok til å være effektive nok med en gang. Hesten kan venne seg til å bli straffet og dermed må man hele tiden straffe hardere og hardere. Dersom man vil bruke straff må man gjøre det tilstrekkelig hardt med en gang, ellers kan man like godt la det være. Problemet da er selvfølgelig om hesten assosierer straffen med handlingen eller med deg. Jeg har sett mange hester som folk har fortalt meg at de har hatt problemer med for eksempel at den biter i flere år. Hver gang hesten biter slår de til den. Resultatet er ikke at hesten har sluttet å bite, men at den som oftest har lært å bite og deretter dukke unna slaget som den vet at kommer. I mange tilfeller blir hesten hodesky fordi den forventer et slag hver gang noen hever hånden. Likevel fortsetter folk å straffe på samme måte som før. Dersom du har straffet tre ganger for samme ting har ikke straffen fungert som en straff (straff pr. definisjon er noe som eliminerer/minsker handling) men som mishandling isteden.

Straffen kan bli forbundet med den som straffer isteden for handlingen. Det betyr at dersom du straffer en hest kan den lære at det er best å unngå deg, men ikke slutte med det du straffer for likevel. Med mindre du er tilstede selvsagt. Jeg har sett eksempler på dette på rideskoler hvor hestene ikke gjorde noe galt så lenge instruktøren var til stede, men så fort han var ute av syne ville hesten begynne å bite igjen. 

Straffen kan bli forbundet med det du straffer den med i stedet for handlingen. Det finnes nok av hester som er redde for pisken. De har dermed ikke lært hva treneren mente å oppnå med pisken (å minske en bestemt oppførsel), men hesten ble redd for redskapet (pisken) isteden. 

Straffen kan føre til fysisk og mental skade på hesten. 

Straff kan gjøre at hesten blir nervøs, og nervøse hester er farlige, de vil gjøre det som de føler er nødvendig for å forsvare seg. 

Negativ straff: 

Negativ straff er å minske/fjerne oppførsel ved å "ta bort noe godt". Dersom dyret koste seg med eller trengte "noe godt" vil det jobbe for å forhindre at det blir fjernet. Det er mindre sannsynlig at de gjentar en handling som førte til at noe godt ble fjernet. Denne konsekvensen er litt vanskeligere å kontrollere for treneren.

Eksempler på negativ straff :

Hesten blir drevet bort fra høyet sitt av treneren fordi den la på ørene når treneren kom. 
Føllet får ikke drikke mer melk av moren fordi den bet henne i juret. 
Den ene hesten slutter å klø manke med den andre fordi den andre hesten bet. 
Hesten kommer når du roper og du tar den bort fra beitet og flokken.

Dersom man kan trene hesten på en måte som hesten blir veldig motivert av vil det å kunne gå ifra hesten under treningen kunne virke som en negativ straff. Dette er noe som brukes som straff i forbindelse med klikker trening fordi hestene blir så veldig motiverte av denne treningen og de vil ikke at treneren skal gå. Men dersom hesten ikke syntes noe særlig om treningen man holder på med vil den ikke oppfatte det at treneren får som noen straff, tvert imot, det vil den kunne se på som en forsterker. 

Innlærte negative straff signaler (stimuli) og "broer".

Det er sjeldent at trenere lager et signal som forbindes bare med negativ straff. Men de finnes. Som oftest blir disse signalene/ stimuli assosiert med en negativ straff uten at treneren er klar over det, eller har det som hensikt. Et eksempel er å rope på hesten "kom hit" når den er på jordet, og alltid gi den konsekvensen at man tar den bort fra flokken for å jobbe. Etter hvert lærer hesten å forbinde "kom hit" med å fjernes fra flokken, og vil derfor ikke komme når den blir ropt på. Den blir med andre ord straffet for å komme på innkalling! Dette kan man unngå ved å gi hesten en positiv forsterker etter å ha ropt på hesten slik at du forsterker handlingen å komme (du assosierer det med noe godt, isteden med at du bare tar i fra den noe godt)

Ingen konsekvens/endring

Den siste konsekvensen en oppførsel kan ha er "ingenting". 

Dette betyr rett og slett at dyret gjør noe, og ingenting skjer. Dersom dette er konsekvensen vil oppførselen som oftest slutte av seg selv etter en stund, rett og slett fordi den ikke oppnår noe. 

Dette kan også brukes i trening; hesten skraper i gulvet for å få oppmerksomhet, og treneren overser den helt. Etter en stund slutter hesten fordi ingenting skjer. 
Dersom treneren i dette tilfellet irettesatte hesten vil to konsekvenser kunne skje; hesten kan føle at den ble belønnet (med oppmerksomhet) og vil derfor gjenta oppførselen (positiv forsterkning), eller hesten kan føle irettesettelsen som en straff og slutte å gjøre det (positiv straff).