Positiv forsterkning:

Dette er kanskje den enkleste, og mest effektive konsekvensen for en trener å kontrollere og forstå. Det innebærer at noe godt (som hesten vil ha/ vil jobbe for å oppnå) blir gitt, eller at noe godt skjer. Siden hesten vil at dette gode skal skje igjen vil den gjenta handlingen som den oppfattet at førte til konsekvensen. 

Eksempler på positiv forsterkning: 

Hesten får havre for å ha gjort et triks. 
Hesten får fri etter å ha gjort et vellykket galoppbytte. 
Hesten får oppmerksomhet fordi den skraper i bakken når den sto bundet.
Hingsten kom inn til hoppen etter å slitt seg løs fra treneren. 
Hesten får gå på lange tøyler etter å ha utført en øvelse. 
Hesten får mat etter at den har lagt på ørene. 
Føllet får melk av hoppen etter å ha kommet når hun kallet. 
Hesten får høyet til en annen hest etter å jaget bort den andre. 

Legg merke til at det ikke nødvendig vis er ønskelig oppførsel man forsterkning. 

Innlærte positive forsterkende signaler (stimuli) og "broer". 

En naturlig positiv forsterker er noe hesten ikke trenger å lære å like. Det kan være alt mulig; mat, kløing, hvile, rulle seg, sex, samvær med andre hester osv. Den naturlige forsterkeren som det er lettest å bruke i forbindelse med trening er mat, hvile, ros og klapping. 

En naturlig positiv forsterker er noe som hesten må lære å like. Dette kan man gjøre ved klassisk innlæring. Å si "bra" er en innlært positiv forsterker dersom man har lært hesten at dette betyr at den vil få en belønning i en eller annen form. Ros fra eieren er noe en hest ikke setter pris på instinktivt, men som den lærer å like (forhåpentligvis). 

Kort sagt, en belønning er hva som helst som hesten liker og setter pris på, og dette vil variere fra hest til hest. (Noen hester elsker å bli klødd i pannen, og andre hester liker ikke at man tar på hodet deres i det hele tatt. ) Hestene vil kunne lære å reagere på ordet "bra" på omtrent samme måte som den gjør på belønningen som følger (husk Pavlovs hundeeksperiment). I tillegg vil hestene ofte lære å sette stor pris på denne lyden for dens egen skyld fordi denne lyden forteller hesten at den har rett, noe hester (som oss) liker å få bekreftet. 

Ting man må være oppmerksom på i forbindelse med positiv forsterking.

Dersom hesten handlet ut ifra frykt risikerer man å forsterke frykt reaksjonen. For eksempel dersom hesten skvetter for en traktor på jordet, og du klapper den og gir den en pause for å roe den ned igjen. Når dere begynner å jobbe igjen ser hesten etter en traktor slik at den kan få samme reaksjon igjen !

Tidspunktet må for forsterkningen må være helt riktig, ellers risikerer du å belønne feil ting. Eksempel; om du renser høvene på en ung hest, og etter at du har satt foten ned får den en belønning. Da har du faktisk belønnet at den satte ned foten, ikke at du fikk løftet den. Ros hesten samtidig som du renser høvene, ikke etterpå (dersom du har lært hesten at "bra!" betyr at "belønning kommer" så kan belønningen i seg selv komme etter at du har satt ned foten fordi ordet "bra!" fortalte hesten hva du belønnet. Det er på denne måten ordet fungerer som en "bro". 

Belønningen må være god nok til å motivere en repetisjon. Det er ikke alle belønninger som hesten syntes er verdt å jobbe for. Noen hester kan gjøre "hva som helst" for et godt ord og en vennlig klapp, mens andre trenger sterkere motivasjon som for eksempel mat. (dette gjelder for å få hesten til å VILLE gjøre oppgaven igjen, det er helt klart at man kan trene hester til å gjøre ting som de ikke har lyst til å gjøre.)

Belønningen kan bli forbundet med mennesket som gir den. Dersom hesten innser at den bare blir belønnet av deg og ingen andre vil den ikke være motivert til å gjøre de samme tingene for andre mennesker. Igjen er dette snakk om motivering av hesten, og når man har lært en hest et signal for noe vil alle kunne bruke dette signalet til å kommunisere med hesten hva de ønsker. Hesten VET at sjenkelen betyr "gå frem", men den kan svare mer villig for treneren enn for andre. 

Man kan også overdrive belønninger slik at de mister sin motivasjons verdi. Belønninger må varieres og brukes i spesielle sammenhenger slik at de ikke blir en vane. Man gir ikke en belønning for hver ting som hesten gjør riktig, men man oppmuntrer visse ting. Spesielt når hesten skal lære noe nytt, eller den har utført noe spesielt bra. 

Positive forsterkninger øker oppførselen… dette er viktig å være klar over. Dersom du ikke vil at hesten skal utføre en ting må du ikke forsterke den. Når du bruker en sterkt motiverende belønning vil hesten ofte gjenta handlingen om og om igjen for å oppnå belønningen på nytt. 

Negativ forsterkning

En negativ forsterkning øker/forsterkning en oppførsel ved å fjerne noe vondt eller som dyret vil unngå. Ved å gjøre ting bedre for dyret blir dyret belønnet, og dette øker sjansen for at det vil gjenta den oppførselen/handlingen den gjorde da du fjernet ubehaget. 

For å kunne bruke en negativ forsterkning må treneren kunne kontrollere og kunne ta bort "det vonde", og det betyr i praksis at treneren som oftest er den som gir "det vonde" (ikke alltid). 

En av de vanligste tingene i å "ta bort det vonde" er ettergift. Så en annen måte å tenke på negativ forsterkning er at du gir dyret ettergift. 

Eksempler på negativ forsterkning