Jeg lurer på hva er vitsen med klikkertrening??? Hesten får ros ved å klikke med en sånn metalldings, men hva er vitsen med det? Kan du ikke bare si "Flott" osv?? Hvorfor må du klikke???

Vennlig hilsen Lene

I tilfelle med sistnevnte så kan klikkersignalet lages med et hvilket som helst signal som dyret er i stand til å oppfatte. Selv bruker jeg aldri klikkerboksen når jeg trener hester av flere grunner. Først og fremst fordi jeg vil ha begge hendene fri, og også fordi at ikke anser at jeg har behov for denne når jeg trener hester. I stedet bruker jeg et ord som ”klikker”.

Hva som er mest praktisk å bruke kommer an på trenerens personlige preferanse, hva slags trening man skal gjøre og hva slags dyr man trener. Ved delfintrening bruker man en fløyte fordi denne lett kan høres under vann, men dette er jo ikke et problem vi har når vi trener hester. Når jeg trener aper bruker jeg vanligvis en smattelyd fordi jeg har oppdaget at de lett registrerer denne lyden, men dette er upraktisk med hester som ofte har smatting som et signal for noe annet. Skulle jeg trent et dyr som ikke kunne høre ville jeg valgt et visuelt signal, eller et signal som innebar berøring.

Når dette er sagt så tror jeg at ditt spørsmål mer handler om hva klikkersignalet skal bety for dyret man trener. Klikkersignalet, hva det nå måtte være, er ikke en belønning for dyret og er ikke det samme som ros i seg selv. Klikkersignalet er kun for å markere det øyeblikket dyret gjør noe du vil forsterke (noe du gjerne vil at den skal gjøre mer av), og etter at signalet har vært gitt vil man gi dyret sin belønning. Dersom dyret lar seg motivere av ros, for eksempel ved at du sier ”flott!” eller lignende så vil man altså si rosen like etter at klikkersignalet har blitt gitt. Problemet er at det er mange dyr som ikke anser at vi sier ”flott” som spesielt motiverende, og i slike tilfeller må vi bruke noe annet som belønning. Hele hensikten med belønning er å motivere dyret, så vi må finne noe som fungerer for akkurat det individet vi jobber med.

Uten denne klikkerlyden vil belønningen komme for sent i forhold til handlingen til å kunne forsterke akkurat det jeg ønsket å trene på.

Dermed risikerer man i stedet å forsterke øyeblikket hesten får sin belønning, og dette vil vanligvis være at hesten får sin godbit eller at den ser at du tar godbiten ut av lommen. Resultatet er hester som går i lommene på folk eller som blir det som folk kaller for ”tiggete”. Dette vil skje dersom man bruker en belønning som motiverer veldig, og man samtidig ikke er flink nok til å assosiere handlingen man vil forsterke med belønningen.

Mange hestefolk er av denne grunn med rette skeptiske til å bruke mat som belønning på hester. Problemet er at mat anses som FOR motiverende og at feil bruk effektivt kan lære hesten en masse uønsket adferd. Dette problemet får man sjeldent når man bare bruker ros som belønning, rett og slett fordi de færreste hester opplever ros som like belønnende som mat, og fordi man ikke tar rosen opp av lommen.
Imidlertid synes jeg det er dumt å unngå å bruke en belønning fordi den er effektiv og sterkt motiverende. Det er bedre å sette seg inn i hvordan man kan bruke dette på en riktig måte og dermed oppnå alle fordelene man får ved å bruke effektive og motiverende hjelpemidler i treningen. Og, det er her bruken av klikkertrening kommer inn i bildet; her har man et hjelpemiddel som gjør at man kan assosiere belønningen med den adferden man ønsker å motivere og forsterke, og man slipper problemer med at dyret forsløker å få belønningen ved å ”rane deg”.

Klikkersignalet kalles ofte for en ”bro” fordi den skal forbinde belønningen med en bestemt handling, og uten denne "broen" vil man ikke kunne være like presis. Klikkersignalet kalles også for et ”markeringssignal” fordi den markerer et bestemt øyeblikk. Klikkeren er med andre ord et hjelpemiddel for å gi dyret informasjon, og belønningen som kommer etterpå er motivasjonen som gjør at dyret vil bry seg om informasjonen som blir gitt av klikkeren.

Du vil kunne lese mye mer om dette i mine svar i kategorien "Klikkertrening".

Vennlig hilsen
Ellen