Du får unnskylde hvis det er noe jeg ikke har fått med meg her.. men jeg forstod visst ikke hva man skulle gjøre... Jeg må tilslutt påpeke at svarene dine er svært gode, men noen av de inneholder faktisk ikke HVORDAN man løser problemet eller alternativer osv..
Jeg håper du kan svare meg.

Mvh Henriette

Når man straffer en hest for noe så er det for å få den til å ikke gjøre "et-eller-annet".
Selv i beste fall når man lykkes med å få hesten til å forstå at den ikke skal gjøre noe, så har vi likevel ikke gitt den noen informasjon om hva vi ønsker at den skal gjøre. Dette er grunnen til at jeg sier at hesten ikke kan lære noe av straff; den får ingen informasjon om hva vi ønsker av den, og dette er frustrerende for den.

Man kan derfor ikke ta bort en adferd eller en vane uten at man erstatter denne adferden med en annen. Jeg legger derfor stor vekt på at man i trening skal fokusere på hva man vil at hesten skal gjøre i stedet for hva man ikke vil at man skal gjøre.

En viktig ”regel om innlæring” er at det er vanskelig å endre en etablert vane.
Dersom man har en vane så kommer denne av at man har fått en adferd forsterket (belønnet av et eller annet). Når man føler at noe man gjør fungerer så vil man ikke føle noen trang til å lære andre måter å gjøre det på. Det vil ikke finnes noen motivasjon til å endre på sine vaner, med mindre man oppdager at det man trodde fungerte kanskje ikke var så bra likevel. Først da vil man være mottagelig for ny informasjon. Men, å bevisst bruke en ny adferd er mye mer anstrengende enn å gjøre som man alltid har gjort tidligere. Det er derfor fort gjort å falle tilbake til gamle vaner, selv etter at man egentlig er overbevist om at den gamle metoden ikke var så bra. Dette skjer spesielt om man er stressa, sliten eller har det travelt; da handler man mer på ”instinkt” og klarer ikke like godt å holde hodet kaldt og bruke en metode som man vet er mer effektiv, men som krever mer tankevirksomhet og tålmodighet.

Grunnen til at jeg har begynt med å fortelle dere om hva dere IKKE skal gjøre er fordi at jeg vet at så mange sverger til metoden å straffe; spesielt når det kommer til problemet med napping. Folk slår føllet på mulen fordi at de føler at det fungerer, og så lenge de tror dette kommer de ikke til å være mottagelige for å lære om andre måter å håndtere problemet på; det finnes ingen motivasjon for dem til å endre på adferden sin. De av leserne som følte at jeg hadde et poeng i artikkelen min om føll som napper og biter vil nå forhåpentligvis være mer åpne for alternativer til straff.

Nå føler sikkert flere av leserne at jeg ikke har kommet til poenget med HVORDAN man skal få et føll til å slutte å nappe eller bite, men faktisk så gjelder disse ”innlæring prinsippene” i like stor grad for hester som for folk. Så langt har jeg snakket om å endre trenerens adferd i forbindelse med føll som napper.

• All adferd har en motivasjon.
  1. Dersom du har pleid å reagere med å slå føllet på mulen når den biter bør du tenke igjennom hvorfor du reagerer på den måten. Har det virkelig vært så effektivt som du har trodd? Eller er det fordi du har blitt sint, redd eller fått vondt? Er det fordi du har hørt at ”det er hva man skal gjøre”? Eller har det mest vært fordi du ikke har visst hva annet du kan gjøre i stedet og dermed kommet inn i en vane? En liten ”regel” jeg ofte tenker på er; om noe ikke fungerer, gjør noe annet”.
• Man kan ikke ta bort en adferd eller vane uten å erstatte denne adferden med en annen.
  • Dersom du har vanen å straffe hesten som napper så vil du fortsette å gjøre dette helt til du har en ny metode du kan bruke i stedet. Dette betyr at du må planlegge litt på forhånd og være bevisst hva du gjør. Ha en plan klar på forhånd for akkurat hva du skal gjøre dersom hesten napper, ellers kommer du til å reagere ut i fra dine gamle vaner.
• Det er vanskelig å endre en etablert vane.
  • Dette innebærer at dersom du tidligere har pleid å reagere med å slå hesten over mulen så kommer det til å ta lenger tid for deg å reagere på en annen måte enn for en som ikke har vært bort situasjonen tidligere. Vær tålmodig med deg selv.
• En vane kommer av at en adferd har blitt forsterket (belønnet) av noe.
  • Dette skrev jeg mye om i den forrige artikkelen. Treneren som slår en hest når den napper får en belønning for dette fordi hesten slutter å nappe i øyeblikket. Dessuten får treneren hevn og utløp for sin irritasjon og frustrasjon. Det er dette som gjør at denne ”metoden” er så utbredt til tross for at den ikke er effektiv. Alternativet (som jeg kommer til snart) er ikke like ”øyeblikkelig tilfredsstillende”, men til gjengjeld fungerer det bedre på sikt.
• Når man føler at det man gjør fungerer vil man ikke føle noen trang til å lære en ny måte å gjøre ting på. Ikke før man oppdager at det man gjør ikke lenger fungerer vil man være tilgjengelig for ny informasjon.
  • Dette er grunnen til at jeg begynte å ta opp dette temaet ved å påpeke hvorfor straff ikke fungerer.
• Det er lett å falle tilbake til gamle vaner selv etter at man har begynt å lære et bedre alternativ, spesielt når man er stressa, sliten eller lignende.
  • Derfor er det så viktig at man er opplagt når man holder på med hesten. Det hjelper så lite om man angrer etterpå, skaden har allerede skjedd. Dersom man holder på å trene seg opp til å gjøre noe nytt er det spesielt viktig at man har overskudd og god tid.

Disse punktene kunne ha handlet om helt andre ting enn lekne føll også. Lasting for eksempel er en annen situasjon der folk mister tålmodigheten og forsøker å tvinge hesten på hengeren. Ikke sjeldent reagerer hesten med å hoppe inn i ren overraskelse den første gangen treneren mister besinnelsen i lastingen, og dermed har treneren fått belønning for å bli sint ved lasting. I det langt løp gjør dette at problemet blir større, men det er vanskelig å se den langsiktige effekten av ens handlinger.

Når vi forstår hva som påvirker adferd vil vi mye lettere lykkes med trening. Så nå kan vi se på de samme punktene når det gjelder føll som napper.

• All adferd har en motivasjon.
  • Det viktigste punktet her er at all adferd har en motivasjon. Føll har behov for å leke, og føll biter, steiler og andre ting som vi mennesker ikke liker at de gjør mot oss når de leker. Den aller viktigste tingen man kan gjøre for å sikre seg at man ikke får disse problemene med et føll er å sørge for at den har noen den kan leke med.
     
  • Dette er likevel ingen garanti for at ikke føllet forsøker å leke med mennesker, så man må likevel vite hva man skal gjøre for å unngå at dette blir et problem.
     
  • Hester, akkurat som alle andre dyr, blir mindre lekne når de blir eldre, så denne adferden vil forsvinne av seg selv med mindre man gjør noe for å forsterke den. I mellomtiden må vi unngå å sette oss selv og føllet i en situasjon som gjør det vanskelig for oss begge.
     
  • Hvorfor vil de fleste ikke slippe en valp inn i en skobutikk og la den være der inne en stund? Sjansen for at den begynner å ha en "skofest" er ganske stor! Den vil kanskje kunne klare det en stund når den har blitt voksen, spesielt om man har trent den til å takle situasjonen, men en liten valp vil høyst sannsynlig anse alle skoene som ypperlige leketøy å gnage på. Med andre ord; "ta barnet ut av godtebutikken i stedet for å be dem om å ikke røre noe".
     
  • Et føll vil ikke klare de samme tingene som en voksen hest.
    Dersom man ber den om å bare stå stille litt for lenge så vil den begynne å ”tulle”. Står noen i nærheten av mulen dens da er sjansen for at den vil prøve å leke temmelig stor. Den vil kunne klare å stå stille ved siden av noen for lenger og lenger perioder av gangen etter hvert som den blir eldre og har lært mer, men den vil ikke klare dette når den er veldig ung. Sett derfor ikke føllet i en situasjon der det er stor sjanse for at den kommer til å gjøre noe ”galt”, tren den med tanke på at den er leken og har en kort konsentrasjonsevne.
    
    En gylden regel er derfor at man ikke ber den om å holde på med en ting for lenge om gangen, og at man holder treningspassene korte.
    Når man ser at føllet har ”maur i bena” er det en fin anledning til å be den om å røre litt på seg, og når man ser at energien er lavere kan man gjøre ting som har med å stå i ro å gjøre.
    
    Legg opp treningen slik at hesten, og dermed også treneren, har størst sjanse til å lykkes på en positiv måte. Etter hvert som føllet blir eldre og mer erfarent kan man begynne å be om mer, men her må man se an individet fra dag til dag.

   

• Man kan ikke ta bort en adferd eller vane uten å erstatte denne adferden med en annen.
  • Dersom føllet forsøker å nappe så må man med andre ord be den om å gjøre noe annet.
    Det er ikke så viktig hva dette andre er, det som er viktig er at det er noe den ikke kan gjøre samtidig med at den napper (Den kan ikke stå 1 meter fra deg og nappe på deg samtidig, og den kan ikke springe i sirkel rundt deg og nappe samtidig.) Treneren må fokusere på å be hesten om å gjøre noe annet enn å nappe i stedet for å fokusere på at den IKKE skal nappe.
    
    Sannsynligvis har man stått i ro for lenge om føllet begynner å ville leke, få den til å bruke denne energien på en måte som er positiv for dere begge. Om man ser på spørsmålet ”hvordan får man en hest til å slutte å nappe” på en litt annen måte vil man lettere finne svaret: ”hvordan får man en hest til å gjøre andre ting som den ikke kan kombinere med å tygge på meg?”. Det er mye lettere å være positiv når man vil at noen skal begynne med noe enn om å slutte med noe.
     
• Det er vanskelig å endre en etablert vane.
  • Det beste er om man kan passe på at denne adferden ikke blir en vane.
    Dersom man avleder føllets napping helt fra begynnelsen av, og unngår å sette den i situasjoner der det er stor sjanse for at den begynner å nappe, så vil hesten snart ikke anse deg som en man kan leke ”jeg kan ta deg og du kan ikke ta meg leken”.
    
    Dere ”leker”, men det er treneren som leder leken ved å være den aktive parten som tar initiativ til handling. (Dersom føllet gjør noe du ikke liker og du begynner å korrigere dens adferd er det føllet som tar initiativet til handling og treneren som reagerer. Dermed er det føllet som tar ledelsen i hendelsesforløpet! Enda en grunn til å fokusere på hva man vil i stedet for hva man ikke vil…)
    
    Dersom vanen allerede er oppstått må man gjøre akkurat det samme som nevnt ovenfor, men man må regne med at det vil ta mye lenger tid å lære hesten en annen adferd.
    Skulle treneren tross sine gode intensjoner om å la det være likevel miste besinnelsen å begynne å straffe føllet for nappingen (det er ofte både føllet så vel som treneren som må lære en ny adferd) så vil dette gjøre at det tar enda lenger tid å rette opp problemet. Vær tålmodig med både hesten og deg selv og unngå å sette noen av dere i for vanskelige situasjoner.
     
• En vane kommer av at en adferd har blitt forsterket (belønnet) av noe.
  • Har føllet fått uvanen med å nappe så er det viktig å ha i bakhodet at dette er naturlig adferd for en ung hest, og at den har blitt belønnet for dette av folk med lek (sett i fra dens øyne) og oppmerksomhet.
    Man må derfor unngå å forsterke adferden ytterligere. Skulle føllet nappe bør man ignorere nappingen i seg selv, og aktivt be den om noe annet som f.eks. å rygge. Når den svarer med å gjøre det man ber om er det viktig at man forsterker den adferden i stedet! Overøs den med positiv oppmerksomhet når den gjør det du ber om så forsterker du en ny adferd slik at den kan bli til en ny og god vane.
     
• Når man føler at det man gjør fungerer vil man ikke føle noen trang til å lære en ny måte å gjøre ting på. Ikke før man oppdager at det man gjør ikke lenger fungerer vil man være tilgjengelig for ny informasjon.
  • Når et føll har fått masse lek og oppmerksomhet ut av å nappe så føler den selvsagt at nappingen fungerer. Like viktig som at man gir føllet noe annet å gjøre er det at man passer seg for å belønne føllet dersom den skulle komme til å nappe likevel; belønn den ikke med å leke eller gi nappingen noen form for oppmerksomhet. Fokuser i stedet alt du har på ”å gjøre noe annet”.
     
• Det er lett å falle tilbake til gamle vaner selv etter at man har begynt å lære et bedre alternativ, spesielt når man er stressa, sliten eller lignende.
  • Føll samarbeider dårligere når de er slitne, stressa, sultne, trøtte, redde osv. (hvem gjør vel ikke det?!) Derfor er det så viktig at man ikke holder på for lenge og at man ser an dagsformen for å vite hva man kan be om den dagen. Slutt mens leken er god med andre ord.

Som dere ser så forsøker jeg å legge opp situasjonen slik at vi i størst mulig grad unngår problemstillingen med biting. Jeg vil legge til en liten ting til; mange lar føll bruke mulen til å ”klø” på mennesker. Dette er jo en koselig handling fra hestens side, og har i og for seg ingenting med biting å gjøre. Hestene klør jo manke på hverandre og mange hester vil gjerne ”gjengjelde tjenesten” når man klør på dem. Ta denne adferden som ett kompliment fra hesten i tillegg som en indikasjon på at hesten nyter at du klør den.

Likevel bør man la være å la hesten bruke munnen sin på deg, spesielt er dette viktig på unge hester som skal lære seg at mennesker ikke liker hestetenner. Du kan klø den, bare plasser deg slik at den ikke kommer til med mulen sin på deg. Det er vanskelig for en hest, spesielt en ung hest, å vite hvor hardt den får lov til å klø på mennesker og reglene blir fort litt diffuse for den.

Jeg håper at dette har gitt dere et klarere bilde av hvordan jeg håndterer føll for å unngå at de begynner å bite. Jeg bruker for øvrig de samme prinsippene om å avlede hesten og be den om en eller annen aktivitet dersom den har uvanen med å tygge på tau eller lignende.

Vennlig hilsen
Ellen