Lydighetstrening av unghest

Mine svar på hest.no

Lydighetstrening av unghest
Hei Ellen!

Lurte på om du kunne gi meg noen gode råd om hvordan jeg kan gjøre hesten min mest mulig lydig uten at jeg skremmer den. Jeg venter et føll til våren nå som skal trenes til traver, hvis det blir mulig. Jeg er veldig hissig av meg og har en stygg tendens til å bli litt for sint litt for fort og siden dette bare er ett føll er jeg redd jeg skal skremme det, noe jeg absolutt ikke vil.

Har du noen gode råd om hvordan jeg kan oppnå respekt fra føllet og gjøre det mest mulig lydig på en rolig og behersket måte. Dette er mitt først føll og jeg er redd for å gjøre noe galt i treningen. Har bare erfaring med voksne hester fra før. De tidligere føllene hesten min har hatt, har vært veldig viltre av seg. Det er også mammaen. Håper du kan hjelpe meg med dette:)

Mvh. Lene

Ellens svar :

Hei Lene
Et litt uvanlig spørsmål, det du egentlig spør om er vel hvordan du skal kunne kontrollere deg selv og ikke hesten. Spørsmålet er uvanlig, men egentlig er dette noe folk burde tenke på mye mer; hestetrening handler i mye større grad om å kontrollere oss selv og våre reaksjoner enn de fleste er klar over. Har vi kontroll på vårt temperament, vår fokus, og vår energi så kommer så har vi kommet langt på vei i å få en hest som anser oss som en leder, og dermed unngår vi en god del av de problemene som folk pleier å spørre om.

Akkurat hvordan man skal oppnå selvkontroll er ikke så enkelt å svare på, det eneste jeg kan gjøre er å si litt om hvordan dette har vært for meg, men hver enkelt person må jobbe med seg selv på sin måte. Du har kommet et godt stykke på vei allerede siden du innser at ditt temperament er et problem i forbindelse med hestetrening, og ikke minst fordi du er klar over at dersom du blir sint så vil du bare oppnå å skremme hesten. Å være klar over et problem er det første steget mot en løsning!

De fleste av oss har vært i situasjoner der vi har mistet besinnelsen med en hest og jeg er ikke noe unntak. Det som har hjulpet meg er at jeg nå har innsett at når noe går galt så er det på grunn av noe jeg har gjort. Hesten gjør det den føler at den må gjøre, enten fordi den tror den ikke har noe valg eller fordi den er redd, har vondt eller ikke forstår hva jeg mener. Når jeg tenker på situasjoner der jeg har følt at jeg må straffe hesten, så har jeg alltid i ettertid innsett at det var min feil at situasjonen oppstod i første omgang.

Jo flinkere jeg har blitt til å lese hesten, og til å kommunisere med den, dess smartere og mer samarbeidsvillige har hestene jeg jobber med begynt å bli. Jeg mistenker at hestene har vært like smarte og samarbeidsvillige hele tiden, og at det er jeg som har endret min adferd og dermed får hestene til å ville samarbeide mer, for ikke å snakke om at de forstår meg bedre.

Tidligere trodde jeg ofte at en hest var frekk, dum, testet meg eller lignende. I dag opplever jeg sjelden at hestene er slik, ikke fordi at de ikke viser den samme adferden som tidligere, men fordi jeg tolker situasjonen annerledes. Om en hest ikke samarbeider ser jeg etter en annen årsak enn at hesten er ute etter å krangle med meg, og jeg finner årsaken som regel i smerter eller ubehag, mangel på kommunikasjon eller frykt. Ofte reagerer hesten rett og slett slik som den har blitt lært opp til å reagere, selv om dette ikke har vært trenerens intensjon.

Når du håndterer hester hjelper det å ha disse tingene litt i bakhodet. Forsøk å forstå hva som er årsaken til hestens oppførsel, vanligvis er det ikke oppførselen direkte vi må gjøre noe med, men det som ligger bak. Hester er flokkdyr med en naturlig forståelse for rang. De har ingen problemer med å la andre være ledere, tvert i mot, de fleste hester viser bare lettelse når noen andre tar styringen, men det kommer an på hvordan dette gjøres selvsagt. Dersom du oppfører deg som en rolig og verdig leder vil hesten med glede overlate roret til deg. Dersom du mister kontrollen over deg selv til stadighet er du et dårlig lederskapsmateriale… du kan lese mer om hva jeg legger i ordet lederskap i innlegget Hvor bestemt skal man være?

Å jobbe med et føll er som å jobbe med en hvilken som helst annen hest, bortsett fra at man må ta hensyn til at man jobber med et barn. Et føll har ikke evnen til å fokusere på en ting lenge om gangen, og de blir fort slitne. Slitne unger samarbeider dårlig…
Om du holder på med føllet og kjenner at det begynner å gå dårligere så avslutt med en gang. Ta en pause, det er lov til å begynne igjen litt senere om du vil fortsette. Du taper ingenting på å ta en pause om du kjenner at du begynner å bli irritert, derimot har du masse å tape på å bli sint. Sinne hører ikke hjemme i hestetrening i det hele tatt, og spesielt ikke når man jobber med føll.

Det vil også kanskje kunne hjelpe deg å forstå litt mer om bruken av straff og belønning. Det har jeg skrevet mer om her: Belønning og straff

En ting som er viktig å være klar over når det gjelder straff er hvorfor denne ”treningsformen” er så vanlig; straff virker belønnende på den som utfører straffen.

Med dette mener jeg at dersom hesten gjør noe du ikke liker og du straffer den, så vil du føle en tilfredsstillelse i øyeblikket du gjør det. Både fordi du får utløp for litt frustrasjon, men aller mest fordi straff har effekten at det stopper oppførsel. Ta for eksempel en hest som nafser. Dersom man smeller til den på mulen for å få den til å stoppe, så er det nesten helt sikkert at hesten slutter å nafse i det øyeblikket. Dette er en dobbelt belønning for den som utfører straffen; de fikk utløp for sin irritasjon og hesten sluttet med det den gjorde.

At hesten fortsetter å nafse senere er det vanskeligere å se i sammenhengen. Dette betyr at straffen faktisk ikke har hatt noen minskende effekt på adferden i det hele tatt, og at slaget på mulen bare hadde en midlertidig virkning. Det er mange som fortsetter å straffe hesten på den samme måten i årevis uten at problemet forsvinner (noen ganger blir adferden til og med sterkere) men de vil likevel ikke slutte å bruke straff på dette problemet. Dette fordi at de i øyeblikket opplever at det fungerer, til tross for at erfaringen over tid sier noe annet. Det er ikke bare dyr som lærer mest av belønninger som kommer med en gang!
Disse tingen synes jeg det er viktig å være klar over slik at man bedre forstår hvorfor vi ofte reagerer som vi gjør.

For min egen del så har jeg ikke lenger problemer med å beherske mitt temperament når jeg holder på med hester, rett og slett fordi jeg aldri lenger blir sint på dem. Jeg kan ikke engang huske når jeg sist var irritert på en hest. Dette er ikke fordi at jeg er tålmodig av natur, eller fordi jeg har lært meg å ”ta meg sammen”, men fordi jeg nå klarer å se situasjonen fra hestens synspunkt. Jeg vet at hesten har en grunn for sin oppførsel og legger all min energi på å finne ut av årsaken i stedet for å fokusere på oppførselen hesten viser. Dens oppførsel er dens kommunikasjon til meg om hvordan den opplever ting, og det er opp til meg å forstå hva den forsøker å si.

Ha i bakhodet at din hest ikke er frekk, dum, sta, slem, egen, uoppdragen, sur, sint osv. osv.

Hester vil kunne være alle disse tingene til tider, men det er ikke dette som er årsaken til hestens adferd. Adferd påvirkes av hestens erfaringer og opplevelser, og disse tingene kan du som trener påvirke i motsetning til hestens grunnleggende personlighet.

Mitt råd til deg er at du jobber med føllet når du har god tid, er i godt humør og har overskudd.

Se på føllet som et barn, du skal være vennlig og bestemt, og gjør treningen til en lek. Man kan ikke forvente samme selvdisiplin av en ung hest som man kan av en voksen hest.

Slutt før føllet blir trøtt. Skulle du kjenne at du blir irritert, avslutt og gå bort fra føllet.

Dersom noe skjer som gjør deg usikker forsøk å finne årsaken til hestens oppførsel i stedet for å tenke på hvordan du skal korrigere den.

Se etter fremgang du kan oppmuntre i stedet for å fokusere på alle de tingene føllet ikke kan.

Husk også at det er først og fremst de andre hestene som har jobben med føllets oppdragelse, din oppgave er å vise hesten menneskets verden og at det er et spennende og morsomt sted å være.

Kos deg sammen med føllet ditt:)
Vennlig hilsen
Ellen