Hilsen Camilla.

Tusen takk for spørsmålet, dette er det mange som lurer på.

Det finnes i dag ikke noen form for ”offentlig godkjent utdannelse” innenfor natural  horsemanship.

Først og fremst kommer dette av at begrepet er ganske nytt, og også fordi begrepet ikke har noen ”offentlig definisjon”.

Det finnes instruktører som trener andre instruktører og deretter gir dem et slags ”sertifikat” og erklærer dem som ”godkjente instruktører”, men denne godkjennelsen sier i grunnen bare at instruktøren følger en annen instruktørs filosofi og treningsopplegg. Siden de enkelte trenerne har et eget opplegg og sine egne definisjoner på hva som er ”natural horsemanship” så innebærer en slik sertifisering bare at dem som får dette vil regnes som kvalifiserte til å undervise en bestemt treners opplegg, og ingen andre instruktører vil ”godkjenne” utdannelsen.

Tittelen ”natural horsemanship trener” er ikke beskyttet. Hvem som helst kan kalle seg for dette, og hvem som helst kan holde kurs i natural horsemanship. Hvem som helst kan derfor også utdanne andre trenere og deretter kalle dem for ”sertifiserte”. Jeg kunne for eksempel trene noen og deretter kalle dem for en ”Ellen Ofstad sertifisert NH trener”. Dette vil bare bety at jeg går god for at denne personen underviser på den måten som jeg synes er riktig, men utover dette sier det ingenting om vedkommendes kvalifikasjoner.
 

Å bli sertifisert av en trener

Mange trenerne har et eget instruktøropplegg. Noen av disse er Pat Parelli, John Lyons og Monty Roberts, for å nevne noen få av de mest kjente. Dersom man velger å følge en av disses utdannelsesopplegg vil man altså lære akkurat den trenerens filosofi. Etter at man har gjennomgått treningsopplegget som er fastsatt av den enkelte trener vil man altså kunne holde kurs i vedkommendes treners navn. Fordelen vil selvsagt være at man vil ha et kjent navn å arrangere kurs under, for eksempel vil man kunne se ”Parelli kurs” annonsert med en annen instruktør enn Pat Parelli.

Ulempen med å bli trener på denne måten er at man da vil binde seg til å følge trenerens filosofi, og ikke ha lov til å velge sin egen stil. I tillegg koster det i de fleste tilfellene masse penger å få sertifiseringen, og man vil også måtte gå videregående kurs hos de fleste. Det vil være lettere å få deltagere til kursene, men man vil også måtte gi en del av inntekten til treneren, i alle fall hos de fleste trenerne.
 

Egenutdanning

En annen måte å bli en natural horsemanship trener er å gjøre det samme som de fleste kjente trenerne gjorde for å utdanne seg selv; lære mest mulig av så mange som mulig, trene seg med mange hester for å praktisk erfaring. Deretter kan man begynne i det små med å undervise og slik bygge seg opp et navn. Fordelen med dette er selvsagt at man finner sin egen filosofi som passer best med hvordan man er som person og som man mener fungerer best for en selv. Problemet kan være å bli kjent, men dersom man har mange fornøyde kunder så vil dette komme litt av seg selv.

Dette er måten jeg har blitt ”NH trener” på. Jeg jobbet først som instruktør på rideskoler, deretter begynte jeg å jobbe mer som hestetrener. Etter noen år begynte jeg å hjelpe folk privat med problemhester, noe som førte til små grupper av elever. Etter hvert ble gruppene større og jeg begynte å sette opp kurs. Kursopplegget endrer seg etter hvert som jeg lærer av hva jeg synes fungerer og hva jeg synes ikke fungerer. Derfor er kursene mine veldig annerledes i dag enn de var for bare noen få år siden, og jeg regner med at de vil fortsette å forandre seg både i innhold og opplegg ettersom jeg lærer mer selv. Dette kan være både stimulerende og frustrerende på en gang. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt ”at jeg ikke har tenkt på dette før!” og følt at jeg har måttet ”begynne på nytt igjen!”.

Dermed kan jeg også si at jeg aldri kommer til å bli ”ferdig utdannet” og heller ikke kvalifisert av noen andre enn meg selv. Hver eneste hest jeg kommer i kontakt med vil være med på å videreutdanne meg, og jeg lærer også av alle menneskene jeg kommer i kontakt med. Dessuten deltar jeg selv på så mange kurs som mulig, leser bøker og ser på treningsvideoer.

Å gå på kurs for ulike trenere

Det at jeg, og de fleste andre trenere, er "kvalifisert av seg selv"  og at det ikke finnes en egentlig definisjon på hva NH er, innebærer at man bør være litt selektiv når man drar til et "horsemanship kurs". Jeg pleier å anbefale folk til å se så mange trenere som mulig; hos de fleste vil man kunne lære noe man har nytte av, og noen ganger vil man lære hva man absolutt ikke ønsker å gjøre, noe som kanskje er minst like lærerikt. Imidlertid synes jeg at man skal være litt forsiktig med å ta med hesten sin til en trener man ikke vet noe om på forhånd. Det kan være vanskelig å si i fra om ting man ikke liker når man først er på kurset med hesten, og hesten kan dermed bli håndtert på en måte som man selv føler strider i mot hva man mener er riktig.

Man bør derfor undersøke litt om hvordan hestene blir trent på kurs før man tar med hesten sin, det beste er å gå på kurs uten hest den første gangen man skal se en ny trener. Dette mener jeg i like stor grad for folk som vil ha med hest til mine kurs som til andres; hver enkelt hesteeier må avgjøre hva slags håndtering man ønsker at hesten skal få, og det som passer perfekt for noen vil føles helt feil for en annen. Skulle man være i situasjonen at man har tatt med en hest til en trener, og man føler at det treneren gjør er feil, er det viktig at man sier ifra om dette til treneren. Husk at alle trenere føler at måten de trener hester på er den riktige, hadde de ikke ment det, så hadde de selvsagt endret metode til det de mente var riktigere (og dermed hadde de igjen følt at det de gjorde var riktig).

Det samme gjelder for hesteeierne; alle gjør ting på den måte de føler er den beste, helt til de kanskje finner en annen måte som de synes er bedre, og dermed endrer de måten å gjøre ting på. Uansett er det hesteeierens ansvar hva som skjer med hesten, og det er eieren som må leve med konsekvensen av hva som blir gjort med hesten. Dette gjelder forresten i andre sammenhenger også; det er eierens ansvar å passe på at hesten behandles godt av alt fra instruktører til hovslagere, det hjelper hesten lite om man i ettertid snakker stygt om hva noen andre gjorde med den.

Jeg håper dette svaret var til nytte.
Vennlig hilsen
Ellen