Jeg leste akkurat det spørsmålet om gressing og fritid osv. Lurer på om det er straff hvis jeg for eksempel sier "Nei" til hesten når den prøver å spise? Jeg sier det ikke veldig høyt eller veldig skarpt, men på slik en måte at hesten skjønner at dette ikke var det jeg hadde tenkt (Den lyder stemmen svært godt). For det er det jeg mener med "Nei!", å gi hesten et varsel om at det var ikke det jeg gav beskjed om.

Går det an, skjønner hesten det, eller blir det ordet en slags straff?

PS: du gjør en kjempejobb.

Hilsen Sue

Det viktigste i treningssammenheng er at hesten forstår det man vil at den skal forstå. Den vil uansett ikke ha noen formening om definisjonene av forskjellige ord, for den vil et ord bare være en lyd som den eventuelt har assosiert med noe. Vi kan assosiere lyden av ordet ”trav” med handlingen ”begynne å trave” for eksempel, og hesten kan lære seg å forstå denne lyden som en kommando for å trave, men den vil aldri lære seg selve ordet.

Lydsignaler

Dette kan man lett se om man tester en lydkommando; om hesten begynner å trave når den hører lyden ”trav” så kan man på samme hest gi kommandoen ”klav” og få akkurat den samme reaksjonen fra hesten. Ordene er forskjellige, men lyden av dem er ganske lik, og det er lyden av kommandoen hesten vil reagere (eller ikke) på.

Det hestene er mest følsomme for i lydsignaler er tonefallet og kroppsspråket som brukes i forbindelse med lydkommandoen. Har man lært hesten å assosiere lyden ”TRAAAAAV!” med å trave, vil den sannsynligvis ikke reagere på samme måte om vi sier det med et helt annet tonefall og trykk. Den vil da ikke forstå ”trrrrrrrrave” med myk stemme om den har lært å trave for kommandoen ”TRAAAAAV!”. 
(Det er vanskelig å forklare lydkommandoer uten å bruke lyd!)

Vi må lage en assosiasjon mellom et signal og en adferd

For at en lydkommando skal ha noen effekt i det hele tatt på en hest må den først assosieres med et eller annet. Har man gjentatt en bestemt lyd i forbindelse med en bestemt handling flere ganger vil hesten etter hvert kunne assosiere lyden med handlingen. Dette gjelder for alle kommandoer som for eksempel ordet trav.

Lyder som ”Nei!” eller ”Bra!” vil også måtte assosieres med noe for at dette skal bety noe som helst for hesten. Dette gjør de fleste folk uten å tenke så mye på hva de gjør; de sier ”Nei!” i forbindelse med at hesten gjør noe de ikke liker. Dette sier ikke hesten noe i seg selv, men om personen samtidig var irritert eller sint i stemmen sin, og kanskje også gjorde noe med hesten som den ikke likte, som en dask på halsen, så vil hesten etter hvert assosiere lyden ”Nei!” med "noe den ikke liker".

Hesten bryr seg egentlig ikke om at du ikke er fornøyd, men den bryr seg om at dette får ubehagelige konsekvenser for den selv. Hesten synes i de fleste tilfeller at det er ubehagelig når den som holder på med den viser sinne, spesielt om dette ofte fører til et slag eller lignende.

Dersom hesten har assosiert lyden ”Nei!” med et slag eller lignende vil man kunne bruke denne lyden uten å gjøre noe mer, og likevel få den samme reaksjonen fra hesten som om man hadde slått den eller lignende. I så fall vil lyden ”Nei!” kunne fungere som en straff, men bare så lenge hesten fortsetter å assosiere lyden med ubehaget. Har man brukt lyden mye og ikke latt det bli fulgt en konsekvens hesten ikke liker vil assosiasjonen forsvinne igjen over tid.

Den vil likevel ikke forstå ordet ”nei” , for når dette blir gitt med et helt annet tonefall og trykk vil hesten ikke kunne kjenne det igjen. Et mildt ”neeeiii...” vil ikke bety noe for hesten som ellers reagerer på lyden ”NEI!” eller omvendt.

Dersom man bruker en lyd som ”Nei!” for å straffe eller korrigere hesten så kommer det altså an på hestens innlæring om dette har en effekt eller ikke. Og det er dette som avgjør om det er en straff eller ikke også.

En straff er noe som fører til at adferden minskes.

Om en adferd blir assosiert med en konsekvens som hesten ikke liker så er det sannsynlig at hesten i fremtiden vil gjøre mindre av den adferden. Dersom du har fått hesten til å reagere på lyden av ”Nei!” på den måten at dette er noe den ikke vil, så kan dette fungere som straff. Dette høres ikke bra ut for oss kanskje, men det er i praksis hva vi er ute etter. Vi bruker dette for å få hesten til å minske en adferd. Så når hesten gjør noe vi ikke liker så kan vi minske denne adferden, det vil si straffe adferden, ved å bruke dette innlærte signalet på at dette vil føre til noe hesten ikke liker. Vi tenker på ordet ”straff” som noe som innebærer en form for vold, men i innlæringsteorien betyr ordet straff at adferd minsker.

En forutsetning for at vi skal kunne definere noe som en straff er at effekten blir at det minsker adferd. Har du brukt lyden ”Nei!” i forbindelse med en adferd flere ganger, og dette ikke har hatt noen effekt på adferden (hesten gjør ikke mindre av det du forsøker å minske, dvs. straffe) så er det du har gjort per definisjon ikke en straff. Selv om hesten synes at det du gjorde var ubehagelig.
Det er effekten av straffen som bestemmer om noe er en straff eller ikke.
Trenerens intensjon har ingen betydning i denne sammenhengen.

Bruken av straff i praksis

I ditt eksempel så skrev du at du ville bruke dette i forbindelse med at hesten ville spise gress. Her er sjansene dine minimale for at dette skal fungere, fordi at om hesten har lykkes med å spise gress tidligere (og det håper jeg at den har gjort!!) så vil den assosiere det å spise gress med noe godt allerede, og straffen din vil ikke hindre hesten din å spise gress igjen.

Det du vil kunne oppnå er at hesten forbinder det å spise gress når du er i nærheten med ubehag og adferden i denne situasjonen vil derfor kunne minskes. Med andre ord, du kan ikke få hesten til å slutte å spise gress (heldigvis!) men du kan få den til å ikke gjøre dette når du er i nærheten.

Dette kan høres ut som en ønskelig ting, men du vil også kunne få andre negative assosiasjoner ved å straffe hesten din for gressing. Selv om du lykkes med å få hesten din til å ikke spise gress når du er i nærheten vil du kanskje også få hesten til å assosiere deg eller stedet dere er på, eller noe helt annet med ubehag. Dette vil jo ikke være så bra for deg og treningen.

Så i tilfellet med hester som vil spise gress bruker jeg selv ingen form for straff, verken direkte straff som et slag eller lignende (naturlig stimulus), eller en assosiert straff (innlært stimulus) som en lyd hesten har assosiert med et ubehag.
Det jeg gjør i stedet er å fokusere på det jeg vil at hesten skal gjøre. Jeg vil at hesten skal være aktiv sammen med meg, og hesten kan for eksempel ikke trave på min kommando samtidig som den står og spiser.
Jeg eliminerer gressingen ved å be hesten om å gjøre noe annet. Dermed kan jeg si til hesten at ”nå tar vi en gresspause” uten at hesten assosierer det å gresse med meg i nærheten med ubehag, og jeg kan be om noe annet når jeg ønsker at vi skal gjøre noe annet.

Jeg kan ikke svare på om din hest anser lyden ”Nei!” som en straff eller ikke. Det kommer an på hva hesten din assosierer denne lyden med, og hvilken effekt denne lyden har i situasjonen du bruker denne lyden i. I enkelte situasjoner kan du få effekten av denne lyden til å minske adferd, i så fall er det en straff av den adferden (fordi den minsker adferden). I andre situasjoner vil lyden ikke ha noen effekt på hestens adferd, og i så fall er det ikke en straff av den adferden (fordi den ikke minsker adferden.). Dersom hesten ikke assosierer lyden med et ubehag av noe slag vil det helt sikkert ikke kunne brukes til å minske adferd i noen situasjoner i det hele tatt.

Det viktigste for å kunne trene en hest effektivt er ikke å forstå denne terminologien. Det viktige er å kunne forstå hva dette innebærer i praksis. For å kunne trene en hest må vi kunne lære oss å se hvilken effekt våre treningsmetoder har i praksis, og skille effekten fra vår intensjon. Det hjelper ikke om vi mener å straffe eller belønne en adferd om hesten ikke anser det vi bruker som en belønning eller straff. Det er hestens oppfattelse av situasjonen som kommer til å påvirke dens adferden, ikke hvordan vi oppfattet situasjonen.

Vennlig hilsen
Ellen