|
Hei Sue
Det
viktigste
i
treningssammenheng
er at
hesten
forstår
det man
vil at
den skal
forstå.
Den vil
uansett
ikke ha
noen
formening
om
definisjonene
av
forskjellige
ord, for
den vil
et ord
bare
være en
lyd som
den
eventuelt
har
assosiert
med noe.
Vi kan
assosiere
lyden av
ordet ”trav”
med
handlingen
”begynne
å trave”
for
eksempel,
og
hesten
kan lære
seg å
forstå
denne
lyden
som en
kommando
for å
trave,
men den
vil
aldri
lære seg
selve
ordet.
Lydsignaler
Dette
kan man
lett se
om man
tester
en
lydkommando;
om
hesten
begynner
å trave
når den
hører
lyden
”trav”
så kan
man på
samme
hest gi
kommandoen
”klav”
og få
akkurat
den
samme
reaksjonen
fra
hesten.
Ordene
er
forskjellige,
men
lyden
av dem
er
ganske
lik, og
det er
lyden av
kommandoen
hesten
vil
reagere
(eller
ikke)
på.
Det
hestene
er mest
følsomme
for i
lydsignaler
er
tonefallet
og
kroppsspråket
som
brukes i
forbindelse
med
lydkommandoen.
Har man
lært
hesten å
assosiere
lyden ”TRAAAAAV!”
med å
trave,
vil den
sannsynligvis
ikke
reagere
på samme
måte om
vi sier
det med
et helt
annet
tonefall
og
trykk.
Den vil
da ikke
forstå ”trrrrrrrrave”
med myk
stemme
om den
har lært
å trave
for
kommandoen
”TRAAAAAV!”.
(Det er
vanskelig
å
forklare
lydkommandoer
uten å
bruke
lyd!)
Vi må
lage en
assosiasjon
mellom
et
signal
og en
adferd
For at
en
lydkommando
skal ha
noen
effekt i
det hele
tatt på
en hest
må den
først
assosieres
med et
eller
annet.
Har man
gjentatt
en
bestemt
lyd i
forbindelse
med en
bestemt
handling
flere
ganger
vil
hesten
etter
hvert
kunne
assosiere
lyden
med
handlingen.
Dette
gjelder
for alle
kommandoer
som for
eksempel
ordet
trav.
Lyder
som
”Nei!”
eller
”Bra!”
vil også
måtte
assosieres
med noe
for at
dette
skal
bety noe
som
helst
for
hesten.
Dette
gjør de
fleste
folk
uten å
tenke så
mye på
hva de
gjør; de
sier
”Nei!”
i
forbindelse
med at
hesten
gjør noe
de ikke
liker.
Dette
sier
ikke
hesten
noe i
seg
selv,
men om
personen
samtidig
var
irritert
eller
sint i
stemmen
sin, og
kanskje
også
gjorde
noe med
hesten
som den
ikke
likte,
som en
dask på
halsen,
så vil
hesten
etter
hvert
assosiere
lyden
”Nei!”
med
"noe den
ikke
liker".
Hesten
bryr seg
egentlig
ikke om
at du
ikke er
fornøyd,
men den
bryr seg
om at
dette
får
ubehagelige
konsekvenser
for den
selv.
Hesten
synes i
de
fleste
tilfeller
at det
er
ubehagelig
når den
som
holder
på med
den
viser
sinne,
spesielt
om dette
ofte
fører
til et
slag
eller
lignende.
Dersom
hesten
har
assosiert
lyden
”Nei!”
med et
slag
eller
lignende
vil man
kunne
bruke
denne
lyden
uten å
gjøre
noe mer,
og
likevel
få den
samme
reaksjonen
fra
hesten
som om
man
hadde
slått
den
eller
lignende.
I så
fall vil
lyden
”Nei!”
kunne
fungere
som en
straff,
men bare
så lenge
hesten
fortsetter
å
assosiere
lyden
med
ubehaget.
Har man
brukt
lyden
mye og
ikke
latt det
bli
fulgt en
konsekvens
hesten
ikke
liker
vil
assosiasjonen
forsvinne
igjen
over
tid.
Den vil
likevel
ikke
forstå
ordet ”nei”
, for
når
dette
blir
gitt med
et helt
annet
tonefall
og trykk
vil
hesten
ikke
kunne
kjenne
det
igjen.
Et mildt
”neeeiii...”
vil ikke
bety noe
for
hesten
som
ellers
reagerer
på lyden
”NEI!”
eller
omvendt.
Dersom
man
bruker
en lyd
som
”Nei!”
for å
straffe
eller
korrigere
hesten
så
kommer
det
altså an
på
hestens
innlæring
om dette
har en
effekt
eller
ikke. Og
det er
dette
som
avgjør
om det
er en
straff
eller
ikke
også.
En
straff
er noe
som
fører
til at
adferden
minskes.
Om en
adferd
blir
assosiert
med en
konsekvens
som
hesten
ikke
liker så
er det
sannsynlig
at
hesten i
fremtiden
vil
gjøre
mindre
av den
adferden.
Dersom
du har
fått
hesten
til å
reagere
på lyden
av ”Nei!”
på den
måten at
dette er
noe den
ikke
vil, så
kan
dette
fungere
som
straff.
Dette
høres
ikke bra
ut for
oss
kanskje,
men det
er i
praksis
hva vi
er ute
etter.
Vi
bruker
dette
for å få
hesten
til å
minske
en
adferd.
Så når
hesten
gjør noe
vi ikke
liker så
kan vi
minske
denne
adferden,
det vil
si
straffe
adferden,
ved å
bruke
dette
innlærte
signalet
på at
dette
vil føre
til noe
hesten
ikke
liker.
Vi
tenker
på ordet
”straff”
som noe
som
innebærer
en form
for
vold,
men i
innlæringsteorien
betyr
ordet
straff
at
adferd
minsker.
En
forutsetning
for at
vi skal
kunne
definere
noe som
en
straff
er at
effekten
blir at
det
minsker
adferd.
Har du
brukt
lyden ”Nei!”
i
forbindelse
med en
adferd
flere
ganger,
og dette
ikke har
hatt
noen
effekt
på
adferden
(hesten
gjør
ikke
mindre
av det
du
forsøker
å
minske,
dvs.
straffe)
så er
det du
har
gjort
per
definisjon
ikke en
straff.
Selv om
hesten
synes at
det du
gjorde
var
ubehagelig.
Det
er
effekten
av
straffen
som
bestemmer
om noe
er en
straff
eller
ikke.
Trenerens
intensjon
har
ingen
betydning
i denne
sammenhengen.
Bruken
av
straff i
praksis
I ditt
eksempel
så skrev
du at du
ville
bruke
dette i
forbindelse
med at
hesten
ville
spise
gress.
Her er
sjansene
dine
minimale
for at
dette
skal
fungere,
fordi at
om
hesten
har
lykkes
med å
spise
gress
tidligere
(og det
håper
jeg at
den har
gjort!!)
så vil
den
assosiere
det å
spise
gress
med noe
godt
allerede,
og
straffen
din vil
ikke
hindre
hesten
din å
spise
gress
igjen.
Det du
vil
kunne
oppnå er
at
hesten
forbinder
det å
spise
gress
når du
er i
nærheten
med
ubehag
og
adferden
i denne
situasjonen
vil
derfor
kunne
minskes.
Med
andre
ord, du
kan ikke
få
hesten
til å
slutte å
spise
gress
(heldigvis!)
men du
kan
få den
til å
ikke
gjøre
dette
når du
er i
nærheten.
Dette
kan
høres ut
som en
ønskelig
ting,
men du
vil også
kunne få
andre
negative
assosiasjoner
ved å
straffe
hesten
din for
gressing.
Selv om
du
lykkes
med å få
hesten
din til
å ikke
spise
gress
når du
er i
nærheten
vil du
kanskje
også få
hesten
til å
assosiere
deg
eller
stedet
dere er
på,
eller
noe helt
annet
med
ubehag.
Dette
vil jo
ikke
være så
bra for
deg og
treningen.
Så i
tilfellet
med
hester
som vil
spise
gress
bruker
jeg selv
ingen
form for
straff,
verken
direkte
straff
som et
slag
eller
lignende
(naturlig
stimulus),
eller en
assosiert
straff (innlært
stimulus)
som en
lyd
hesten
har
assosiert
med et
ubehag.
Det jeg
gjør i
stedet
er å
fokusere
på det
jeg vil
at
hesten
skal
gjøre.
Jeg vil
at
hesten
skal
være
aktiv
sammen
med meg,
og
hesten
kan for
eksempel
ikke
trave på
min
kommando
samtidig
som den
står og
spiser.
Jeg
eliminerer
gressingen
ved å be
hesten
om å
gjøre
noe
annet.
Dermed
kan jeg
si til
hesten
at ”nå
tar vi
en
gresspause”
uten at
hesten
assosierer
det å
gresse
med meg
i
nærheten
med
ubehag,
og jeg
kan be
om noe
annet
når jeg
ønsker
at vi
skal
gjøre
noe
annet.
Jeg kan
ikke
svare på
om din
hest
anser
lyden ”Nei!”
som en
straff
eller
ikke.
Det
kommer
an på
hva
hesten
din
assosierer
denne
lyden
med, og
hvilken
effekt
denne
lyden
har i
situasjonen
du
bruker
denne
lyden i.
I
enkelte
situasjoner
kan du
få
effekten
av denne
lyden
til å
minske
adferd,
i så
fall er
det en
straff
av den
adferden
(fordi
den
minsker
adferden).
I andre
situasjoner
vil
lyden
ikke ha
noen
effekt
på
hestens
adferd,
og i så
fall er
det ikke
en
straff
av den
adferden
(fordi
den ikke
minsker
adferden.).
Dersom
hesten
ikke
assosierer
lyden
med et
ubehag
av noe
slag vil
det helt
sikkert
ikke
kunne
brukes
til å
minske
adferd i
noen
situasjoner
i det
hele
tatt.
Det
viktigste
for å
kunne
trene en
hest
effektivt
er ikke
å forstå
denne
terminologien.
Det
viktige
er å
kunne
forstå
hva
dette
innebærer
i
praksis.
For å
kunne
trene en
hest må
vi kunne
lære oss
å se
hvilken
effekt
våre
treningsmetoder
har i
praksis,
og
skille
effekten
fra vår
intensjon.
Det
hjelper
ikke om
vi mener
å
straffe
eller
belønne
en
adferd
om
hesten
ikke
anser
det vi
bruker
som en
belønning
eller
straff.
Det er
hestens
oppfattelse
av
situasjonen
som
kommer
til å
påvirke
dens
adferden,
ikke
hvordan
vi
oppfattet
situasjonen.
Vennlig
hilsen
Ellen |