Ellen - Natural Horsemanship

Mine svar på hest.no
Side pull
Hallo! Har nylig kjøpt med et side-pull hodelag med bred neserem. (ikke tau.) Den virket mild og fin. Jeg har kun prøvd den en gang, da jeg ikke vet noe særlig om hodelaget. Dette gikk helt ok. Jeg var veldig var på hånden og krevde svært lite av hesten.

Spørsmålene er mange...

-Hvor stor kraft kan man bruke på tøylen?
-Hvordan virker hodelaget på hestens hode?
-Kan man ri hesten "til tøylen" med et slikt hodelag?
-Hvordan gjør man at hesten går i holdning uten bittet?
-Hva bør jeg ikke bruke hodelaget til?

Jeg har sikkert flere spørsmål, men kommer ikke på flere nå. Spørsmålene er ment i forhold til et vanlig hodelag med middels tykt trinsebitt. Hesten blir brukt i dressur, sprang, tur, feltritt og kjørt med noen ganger. Den er ikke vanskelig å ri og går lett til holdning. Har litt problemer med galoppen da den er tidligere travhest. Vil gjerne ha dette hodelaget og bruke det, men vil ikke gjøre noe galt..

Håper du kan hjelpe! Med vennlig hilsen Aili.

Ellens svar :
Hei Aili
Før jeg svarer på dine spørsmål vil jeg gjerne rose deg litt for at du spør om dette. Alt for mange bruker utstyr på hestene sine uten først å undersøke hvordan dette utstyret fungerer på hesten. Det meste av utstyr vi setter på hestene kan skape problemer dersom det blir brukt feil, men om man vet litt om hvordan utstyret fungerer og hva som er hensikten bak det, så er det lettere å vite hva man skal velge til hesten sin.



En sidepull er beregnet som et mildt utstyr og er velegnet til å begynne å ri inn unghester med.

Trykket fra sidepullen minner om trykket fra en grime, som de fleste unge hester er vant til å få signaler fra allerede.

 

 

En annen fordel med sidepullen er at man ikke har et bitt i hestens munn, og det er en fordel for alle hester å bli ridd uten noe i munnen en gang i blant.

Ulempen med sidepullen er at den er ganske upresis, man får ikke like fine signaler med denne som man kan få med et bitt. En ting man må være oppmerksom på når man bruker en sidepull er at mange hester kan bli såre over nesen. Dersom hesten viser tegn til at pelsen blir slitt på neseryggen kan man bruke en "pus" for å beskytte denne delen mot gnag. Dette problemet er størst om man bruker en sidepull med tynne og stive tau over nesen.
Jeg har tømmekjørt en del hester med sidepull tidligere, og i min erfaring har dette en tendens til øket gnag over neseryggen, men dette kan som sagt løses med en pus.

En annen ting man må være oppmerksom på er at om hesten har tannspisser så vil sidepullen trykke over tannspissene og kunne lage sår på innsiden av kinnene til hesten. Det er mange som bruker en sidepull fordi hesten har problemer med tennene, og det kan være en god løsning, men som sagt ikke dersom problemet er at hesten har tannspisser.

Hvor stor kraft kan man bruke på tøylen?
Dette er ikke så godt å svare på. Jeg vil si at man skal som alltid bruke så lite kraft som mulig. Dersom hesten ikke forstår hva trykket betyr, at den skal gi etter for trykket, så kommer hesten til å lene seg mot trykket. Dess sterkere trykk rytteren bruker, desto større er sjansen for at hesten kommer til å reagere med å gå mot trykket. Som alltid må man lære hesten signalene før man kan bruke signalet i praksis. Det jeg mener med dette er at man ikke bare kan sette på sidepullen på hesten og så begynne å ri og tro at hesten på en magisk måte skal forstå hva trykket fra sidepullen betyr. Jeg lærer hesten å gi etter for trykket fra bakken før jeg begynner å ri med det. Når jeg begynner å ri med sidepullen trener jeg på et avgrenset område, som en ridebane, før jeg begynner å ride ut på tur. Dette gjelder for alt nytt utstyr jeg setter på en hest.
Når hesten forstår hva trykket betyr skal det svært liten kraft til for at hesten skal kjenne trykket fra sidepullen. Hester er veldig følsomme over neseryggen, så det skal ikke mer kraft til enn man trenger når man rir med et bitt.

Hvordan virker hodelaget på hestens hode?
Sidepullen har samme effekt som et trinsebitt. Når man strammer den ene tøylen blir nesedelen dratt til den siden man drar til, og legger dermed trykk på motsatt side. Dersom hesten forstår neckreining vil man kunne bruke sidepullen til det meste, ellers vil man stort sett være begrenset til ledende tøyletak. Med dette mener jeg at man tar tøylen ut til den siden man ber hesten om å gå til. Dersom man tar et tøyletak inn mot hesten eller rett bakover, vil hesten lett oppfatte dette trykket som om man har tatt i to tøyler, og det vil virke litt forvirrende på hesten. Her kommer det veldig an på hvor godt trent hesten er på forhånd, og på hvor dyktig rytteren er med sine andre hjelpere.

Strammer man begge tøylene kommer trykket i hovedsak på oversiden av hestens neserygg og fungerer på samme måte som når man holder igjen en hest med en grime på. Dersom man har en hest som ikke svarer på trykket fra en grime vil det derfor være en dårlig ide å begynne å ri en hest med sidepull, om man ikke først lærer hesten å stoppe for trykk på dette området.

Kan man ri hesten "til tøylen" med et slikt hodelag?
Ja, det kan man dersom man vet hvordan. Når en hest går på tøylen gjør den ikke dette fordi den har en metallbit i munnen. Men om man ikke vet hvordan man skal ri hesten til tøylen med et bitt vil man neppe klare det med en sidepull heller.

Hvordan gjør man at hesten går i holdning uten bittet?
Dette spørsmålet henger sammen med det forrige spørsmålet. Dette går mer på hele ridningen enn utstyret man har på hestens hode. Uavhengig av hva man bruker må hesten rides bakfra og frem til hånden. Trinsebittet og sidepullen brukes for å be hesten stille seg i nakken, og så bruker man sete og sjenkel for å få hesten til å sette bakbena under tyngdepunket. Når hesten bærer med bakbena, løfter ryggen og bærer seg vil den gå i holdning. Hodestillingen kommer når hesten går riktig med resten av kroppen.
Men, som jeg skrev tidligere, sidepullen er et ganske upresist kommunikasjonsverktøy, og man får ikke samme finesse med dette som man får med et bitt. Skal man trene på dressur og ikke ønsker å bruke et bitt i hestens munn ville jeg derfor heller valgt en kapsun enn en sidepull, fordi denne er bedre egnet til fine hjelpere. Dersom hesten allerede er trent til å gå i riktig holdning vil man kunne få dette uten problemer også med en sidepull, men om hesten ikke har lært det enda så vil det være vanskeligere med en sidepull enn en kapsun eller et bitt. Dette avhenger i stor grad på rytteren også selvsagt.

Hva bør jeg ikke bruke hodelaget til?
Jeg ville ikke brukt dette til å tømmekjøre eller kjøre mye med som jeg nevnte tidligere siden hesten fort kan bli sår på neseryggen. Den andre grunnen til dette er at man ikke bruker ledende tøyletak når man kjører, her vil alle tøyletakene komme rett bakover, noe som virker forvirrende med en sidepull. Når det er sagt så er det ikke umulig å bruke det til dette, men her ville jeg valgt noe annet. Det er heller ikke det best egnede utstyret for dressur, selv om det ikke er noe i veien for å ri med det også her. Man vil ikke ha lov til å starte i dressur med en sidepull.

Det jeg synes sidepullen er fin å brukes til er først og fremst turridning, og til ridning av unge hester som ikke er vant til å ha bitt i munnen enda. I det hele tatt er sidepullen fin å bruke når man rir i situasjoner der man ikke trenger så mye finesse og presisjon. Jeg synes også at det er en fordel å variere utstyret man bruker med jevne mellomrom for å unngå at det hele tiden blir trykk og gnag på de samme stedene. Sidepullen er også veldig bra om rytteren ikke har lært å bruke fine hjelpere enda, og derfor er litt ustabil i hendene. Dermed slipper hesten å få rykk i munnen. Rideskoler kunne med fordel bruke en sidepull i mange av ridetimene så lenge sidepullen er av den milde varianten og man passer på at hestene ikke får gnag av den.

Vennlig hilsen
Ellen

 




 Plats för copyright- eller annat juridiskt meddelande.
Om du har problem med eller frågor om den här webbplatsen skickar du ett e-postmeddelande till [Projektepost].
Senast uppdaterad: 15 June 2007.