Om en hest ikke vil la seg fange må vi se dette fra hestens synspunkt. For å kunne finne ut hva som er årsaken til hestens oppførsel må vi se på hele sammenhengen. Hva er situasjonen for hesten når den er i luftegården, og hva pleier å skje når den har blitt fanget?

Dersom hesten hadde noe i mot å bli ridd, og det kan være mange ulike årsaker til hvorfor den har noe i mot dette, og hesten vet at hver gang den lar seg fange så er dette fordi den skal bli ridd, så er det ikke så rart at den ikke går med på dette. Dersom dette er årsaken til hestens oppførsel må vi endre på hva som skjer når hesten blir fanget. Vi kan gjøre dette ved å fange hesten og så gjøre noe med hesten som den liker. Jeg ville da også se litt nøyere på situasjonen for å finne ut hvorfor hesten ikke ville bli ridd på.

Det kan også være at det å bli ridd i seg selv ikke var så negativt, men at det å være i hagen var bedre. Når solen skinner og han koser seg med grønt gress sammen med andre hester, skal det mye til at hesten foretrekker å jobbe. Dersom hesten vet at innfanging betyr det samme som å måtte jobbe så vil hesten foretrekke å bli værende i hagen, selv om den ikke har noe i mot jobbingen i seg selv. Andre dager er det kanskje ikke så godt å være i hagen. Når det er dårlig vær for eksempel, eller om den ikke har noe selskap vil den kanskje foretrekke å jobbe, og i så fall vil hesten la seg fange.

Kunsten er altså å få hesten til å assosiere å bli fanget med noe  positivt.
Det går mange ganger an å få hesten til å komme ved å gi den en belønning, men om hesten vet at det som kommer etterpå ikke er bra, så vil ikke en belønning være en sterk nok motivasjon. Dersom man har dette problemet med en hest må man se på hele treningen, og finne ut hva hesten misliker. Kanskje salen passer dårlig og gir hesten smerter? Ikke så rart at hesten ikke vil komme inn når den vet at dersom den gjør det så vil den få denne salen på ryggen!

Om en hest har pleid være villig til å fange og så begynner å vise motvilje mot dette, er det derfor noe man skal ta på alvor. Det kan være en indikasjon på at hesten har et stort problem, og de fleste problemer er det lettere å gjøre noe med om man oppdager dem på et tidlig stadium.

Det er mange som bruker jaging som en måte å lære hesten å blir fanget på. Teorien er enkel; dersom hesten begynner å gå sin vei så begynner man å jage den. Dette gjør man til hesten blir sliten og har lyst til å stoppe (motivasjonen er nå endret; hesten ville først løpe, men nå som den er sliten vil den stoppe). Dersom hesten ser mot personen og viser tegn til å ville stoppe slutter vedkommende å jage, og begynner i stedet å invitere hesten inn til seg. Belønningen for å bli fanget er at man slipper å springe. Dersom hesten fremdeles ikke lar seg fange begynner jagingen på nytt.

Denne metoden er effektiv i de fleste tilfeller, men det kommer an på grunnen til at hesten ikke ville la seg fange i første omgang. Dersom hesten var redd for å la seg fange fordi den assosierer dette med et sterkt ubehag, så kan det hende at ubehaget med å bli jaget er mindre enn ubehaget med å bli fanget. I så fall kommer hesten til å velge å springe i stedet.

Problemet med denne metoden er at det ikke gjør noe med årsaken til at hesten ikke ville la seg fange i første omgang. Man har bare gjort det mer ubehagelig å ikke la seg fange, men man har ikke gjort noe for å gjøre det mer positivt å la seg fange. Motivasjonen er nå at det er mindre ubehaglig å bli fanget enn å ikke bli fanget.
Ved å bruke jaging som motivasjon vil man gå glipp av hestens budskap om at noe er galt.  Dette er ikke en metode jeg bruker om jeg har en hest med dette problemet, fordi jeg ønsker å bruke en mer positiv motivasjon.

Vennlig hilsen
Ellen