|
 |
Mine svar på hest.no |
Kjære
Ellen
Belønning
og
straff
Hva
mener du
med
ordene
belønning
og
straff? |
|
Ellens
svar : |
Det er
en del
begreper
som
brukes
ofte når
man
snakker
om
hester
og
trening.
For at
det skal
være
lettere
for dere
som
leser
svarene
mine her
vil jeg
i denne
kategorien
definere
disse
utrykkene
slik jeg
bruker
dem.
Dette er
ikke for
å si at
jeg har
rett og
at
andre,
som har
en annen
definisjon
tar
feil,
men for
at dere
skal
forstå
hva jeg
mener
når jeg
skriver
et svar.
Ordene
straff
og
belønning
er ord
som
brukes
regelmessig
innen
atferds-
og
innlærings-
psykologi,
og jeg
har
valgt å
bruke
ordene
slik de
brukes
der,
siden de
der har
veldig
klare
definisjoner.
Disse
begrepene
brukes i
sammenheng
med
atferdstrening
av alle
slags
dyr (og
mennesker),
og er
ikke
begrenset
til
hestetrening.
Belønning:
Dette er
noe
hesten
vil ha,
eller
vil at
skal
skje.
Det kan
være alt
fra ros
til mat,
til
oppmerksomhet
til å
rulle
seg.
Alle
hester
like
ikke det
samme,
og alle
hester
vil ikke
like alt
til alle
tider
(det er
ikke
alltid
den har
lyst til
å rulle
seg, og
da vil
det jo
ikke
være en
belønning
å få
lov)
Noen
hester
elsker å
bli
klødd i
panna,
andre
hester
liker
ikke å
bli tatt
i
ansiktet
i det
hele
tatt, så
belønning
for den
ene
behøver
ikke å
være
belønning
for den
andre.
Godbit
er bare
en form
for
belønning,
grunnen
til at
dette
ofte
blir
brukt i
klikkertrening
er at så
mange
hester
betrakter
godbiter
som en
belønning
(men
bare
godbiter
den
liker
selvsagt).
Det
er
derfor
hesten
som
avgjør
hva som
er
belønning
for den.
Trenerens
mening
om saken
har
ingen
relevans
i denne
forbindelsen.
Straff:
Dette er
noe
hesten
ikke vil
ha,
eller
ikke vil
at skal
skje.
Straff
er med
andre
ord det
motsatte
av
belønning.
Igjen er
dette
individuelt.
For en
hest vil
det
kunne
være
belønning
å bli
ridd på,
for en
annen
hest vil
det
kunne
være
straff.
En hest
vil anse
det som
straff
at du
tar den
i
ansiktet
fordi
den ikke
like
det, en
annen
hest vil
anse
dette
som en
belønning
fordi
den
liker
det.
Det
er
derfor
hesten
som
avgjør
hva som
er
straff
for den.
Trenerens
mening
om saken
har
ingen
relevans
i denne
forbindelsen.
Når det
er sagt
så kan
treneren
påvirke
hva
hesten
anser
som
straff
og
belønning.
Man kan
jobbe
med
hesten
slik at
den
synes
treningen
er
morsom,
dermed
kan
trening
brukes
som
belønning.
Man kan
også
jobbe på
en slik
måte at
trening
blir
ansett
som noe
"hesten
ikke
vil", og
dermed
kan man
bruke
trening
som
straff.
Man kan
derfor
koble
ting som
hesten i
utgangspunktet
anser
som
straff
med noe
den
liker og
dermed
kan man
få
hesten
til å få
nye og
gode
assosiasjoner
med
disse
tingene.
Lastetrening
for
eksempel
er noe
jeg får
hesten
til å
assosiere
med noe
hyggelig
og godt
(noe den
liker).
Lykkes
jeg med
dette
vil
selve
lastetreningen
kunne
brukes
som en
belønning
fordi
hesten
nå VIL
at vi
skal
holde på
med
dette.
Man kan
gjøre
dette
den
andre
veien
også;
man kan
få noe
hesten i
utgangspunktet
liker
til å
assosieres
med
ubehag,
og
dermed
kan man
gjøre
det som
den
tidligere
likte om
til å
bli noe
den
betrakter
som
straff.
Om
hesten
kommer
til meg
ved
porten
når den
ser meg
fordi
den tror
at noe
den
liker
vil
skje, og
jeg
deretter
utsetter
den for
ubehag,
vil
hesten
etter
hvert
slutte å
komme.
Atferden
ӌ komme
til
porten”
vil
minske
fordi
hesten
nå
assosierer
dette
med ”noe
den ikke
vil at
skal
skje”.
Det har
ingen
betydning
om jeg
er
bevisst
disse
tingene
eller
ikke.
Straff
og
belønning
vil
alltid
være
basert
på hva
den som
blir
trent
føler og
mener,
og ikke
på hva
den som
trener
føler og
mener. |
|
|
|
|
|
|
|
|