Nåh...  Hvordan får jeg en slutt på stresset? Ettersom den er blitt opplært på Horsemanship-metoden vil jeg helst prøve en "ikkevoldelig" metode fordi den blir skremt med en gang jeg hever stemmen.

Hilsen Karsten

Selve oppsittingen
Når du har forsikret deg om at hesten og utstyret er i orden, kan du begynne på treningen om å få hesten til å stå rolig under oppstigningen. Begynn med å tenke på hvordan du går opp på hesten. Pass på at du ikke stikker foten din inn i siden på hesten idet du setter den i bøylen - gjør du det, gir du faktisk hesten beskjed om at den skal gå.

En annen vanlig feil er å være litt "tung i baken". Dette har ingenting med vekt å gjøre, men med teknikk og spenstighet. Gjør man det riktig skal man kunne gå opp på en hest med salgjorden helt løs. Dersom du har en tendens til å trekke salen rundt når du går opp på hesten, vil dette være ubehagelig for den. Hesten vil da ofte forsøke å unngå ubehaget ved å flytte seg. Når du er kommet opp er det viktig at du setter deg mykt ned i salen og ikke dunker hesten i ryggen. Det er selvfølgelig heller ikke en god følelse for hesten.

Se etter hvordan hesten står med bena plassert når du skal opp på den. Dersom hesten ikke står i balanse kan det at noen stiger opp på den tippe den ut av balanse. I så fall har ikke hesten noe valg, den må gå fremover for ikke å falle. Se etter at hesten står med frambena og bakbena parallelle og litt fra hverandre. Står den ubalansert kan du be den ta noen steg fram eller rugge hesten litt frem og tilbake til den sprer bena for å balansere seg.

De fleste av disse tingene jeg har nevnt her krever litt trening av rytteren, ikke hesten. Det er ikke så lett å øve på god oppstignings teknikk på en hest som ikke står i ro, så jeg anbefaler deg å gå opp på en annen hest noen ganger for å øve.

Det er en god regel å bruke en krakk eller lignende å stå på når man skal opp på en hest. Dette er ikke et tegn på at du ikke er "flink", men derimot viser dette at du kan en del om hester. Oppstigning fra bakken belaster hesteryggen på en uheldig måte. Det er ikke farlig å gjøre dette en gang i blant, men man bør forsøke å unngå det så mye som mulig.

Det er også mye mer behagelig for hesten når folk går opp fra noe, enn når de går rett opp fra bakken. I tillegg er det bedre for salen. Hver gang man går opp - særlig om ens teknikk ikke er den beste- vrir man salbommen litt. Etter en stund kan man faktisk ødelegge salen. Dette synes ikke utenpå, men hesten vil kjenne det i ryggen.
 

Trening for å lære hesten å stå stille
Så kommer vi til selve treningen av hesten for å lære den å stå stille når man stiger opp. Selv om årsaken til problemet har vært at hesten har hatt smerter, vil hesten kunne fortsette å vise uro selv om det egentlige problemet er løst, fordi hesten nå assosierer oppstigningen med ubehag eller fordi den nå bare har fått en uvane. Dersom hesten, som i tilfellet med din hest, allerede er stresset og urolig når man skal opp på den, er det viktig å ikke straffe hesten for sin atferd. Straff har, kanskje ikke overraskende, en tendens til å gjøre hesten mer urolig og stresset.

Stå ved siden av hesten og gjør deg klar til å gå opp på den. Der hvor hesten begynner å vise tegn til å ville gå frem, er det stedet du må begynne treningen. Når dette er varierer fra individ til individ, men du vil kunne finne et øyeblikk hvor hesten begynner å tenke på å gå frem.

Samle tøylene slik at du kan holde igjen hesten om den begynner å tenke på å gå fremover, men uten å ha dem stramme slik at de holder igjen hesten. Når vi bruker trykk så er det ettergiften som forteller hesten hva vi vil, eller rettere sagt, ettergiften forteller hesten hvordan den skal komme bort fra trykket. Motivasjonen for hesten er å slippe trykket. Dersom vi har trykk på tøylene når hesten nå står stille vil hesten oppfatte dette som at det å stå stille gir trykk, og at den må endre sin atferd for å få ettergift. Dermed øker sjansen for at hesten begynner å gå. Trykk på tøylen er et signal som ber om en endring fra hesten. Det er derfor viktig at du ikke har tøylene strammet når hesten gjør det du ønsker, i dette tilfellet å stå stille.

Følg nøye med på hesten. Så snart du ser at den begynner å tenke på å bevege seg fremover, altså før den har tatt et steg frem, strammer du tøylene. Dette kan være i det du begynner å løfte foten opp mot bøylen, eller til og med før du har kommet så langt. Hold din posisjon der den er om det er mulig, dersom foten din er i bøylen skal du la den forbli i bøylen imens du strammer tøylene. Du skal med andre ord ikke trekke deg tilbake, men du skal heller ikke gå lenger i oppstigningsprosessen. Når du kjenner at hesten slutter å tenke på å gå frem, gir du ettergift på tøylene og tar tilbake foten igjen. Gi hesten en belønning.

(Belønning er noe som hesten setter pris på som for eksempel klapp og ros. Du kan lese mer om dette i svaret mitt om belønning og straff.)

Så gjentar du prosessen. Forbered deg på å stige opp. Gå sakte frem og vær forberedt på å stoppe hesten ved minste antydning til at den vil gå frem, men uten at du holder den igjen når den står stille. Skulle hesten rekke å ta et steg fremover bruker du bare tøylene til å stoppe den. Gi hesten først en ettergift for å stoppe, og flytt deretter hesten tilbake til utgangsposisjonen igjen. Belønn hesten når den står der du vil at den skal stå.

Denne prosessen gjentar du til hesten ikke lenger tenker på å gå fremover når du er i denne delen av oppstigningsfasen. La oss si at hesten begynner å tenke på å gå frem i det øyeblikket du plasserer foten i bøylen. Du setter foten i bøylen, men du går ikke lenger enn dette. Om hesten blir stående etter noen forsøk holder du bare foten stille i bøylen samtidig som du belønner hesten din, og du gjør ingen forsøk på å gå lenger enn dette til å begynne med.
Når du kan ta foten opp i bøylen, holde den der, ta den ned igjen og gjøre dette gjentatte ganger uten at hesten begynner å tenke på å gå frem, er du klar til neste fase av oppstigningen.

Om dette tar lang tid kan hesten begynne å bli rastløs. Ta en liten pause i leksjonen og gjør noe annet en liten stund. For eksempel longering eller noe annet som lar hesten røre på seg litt. Når du ser at hesten igjen kunne tenke seg å stå stille kan du fortsette leksjonen.

Fortsett der dere var og vær forberedt på at du må begynne om igjen med leksjonen dere klarte for bare litt siden. Det er alltid viktig å jobbe med hesten der den er, og ikke der den kanskje var for en liten stund siden eller hvor vi synes at den burde være. Først når hesten er stabil i leksjonen man holder på med, kan man bygge videre på den og gå til neste fase.

Hovedmål og delmål
Vi må se på dette som et hovedmål som vi deler opp i flere små delmål. Jo flere delmål vi lager, jo fortere og enklere vil vi merke fremgang. Aller først må vi se for oss akkurat hva vi er ute etter; vi må definere hovedmålet. Hva som er ansett som riktig oppførsel for en hest vil variere litt fra rytter til rytter, så ha det helt klart for deg hva som er ditt mål.

Mitt mål, med mine egne hester når det gjelder oppstigning, er at jeg skal gå opp på en krakk og at hesten skal komme bort til krakken selv. Den skal plassere seg slik at jeg lett kan løfte benet over ryggen på den. Den skal gjøre dette med helt slakke tøyler og med hodet rett frem. Den skal fortsette å stå stille etter at jeg har satt meg opp slik at jeg kan sette føttene i stigbøylene og sjekke gjorden på salen. Den skal bli stående etter dette også, med andre ord vente på et signal fra meg om at jeg er klar. Den skal være klar til å gå frem i det tempoet jeg sier, og i den retningen jeg sier, fordi noen ganger står vi kanskje litt for nær krakken så jeg må be den om å ta noen steg rett til siden for at den ikke skal slå bena inn i krakken når vi går fremover.

Dette er som sagt mine mål når jeg trener en hest til å stå stille for oppsitting, for en annen person vil målene se annerledes ut. Legg merke til at alle mine mål er både spesifisert i detalj, og at de representerer ting jeg vil at hesten skal gjøre, i stedet for å fokusere på ting jeg ikke vil at hesten skal gjøre. Dersom jeg fokuserer på at jeg ikke vil at hesten skal gå frem, vil det lett bli en situasjon der jeg holder igjen hesten for å hindre den i å gå. Ingen ettergift for hesten og ingen motivasjon for den heller. Fokuserer jeg på hva jeg vil, så gir jeg hesten ros og ettergift når den gjør som jeg ber om og jeg retter på hesten når den gjør feil i stedet for å rette på den før den har rukket å gjøre feil.

Ved å lage målene veldig detaljerte er det lettere å dele opp målet i små delmål. Oppstigningen består av mange små faser. Og hver av disse fasene kan, og bør, trenes på som en enkelt leksjon. Hvert av delmålene må fungere før man begynner å gå til det neste delmålet.

Selve oppstigningen kan deles opp i for eksempel:

• Stå ved siden av hesten
• Ta ned bøylene
• Samle tøylene
• Holde en bøyle i en hånd
• Løfte en fot opp mot bøylen
• Sette foten opp i bøylen
• Sette vekt i bøylen
• Hoppe litt
• Hoppe litt på det ene benet med en fot i bøylen
• Hoppe halvveis opp på hesten
• Stå i en bøyle over hesten mens du stryker den på halsen på den andre siden
• Sitte mykt ned i salen

Når jeg trener mine hester så har jeg også momentene:

• Hesten skal stå stille ved krakken
• Hesten skal stå i riktig posisjon ved krakken
• Hesten skal stå stille i riktig posisjon ved krakken også når jeg legger benet over ryggen
• Hesten skal stå stille ved krakken når jeg setter meg på den
• Osv

Hvor lang tid dette tar kommer selvsagt an på hvilket utgangspunkt man begynte med. Det kommer også an på rytterens dyktighet til å lese hestens intensjoner til å ville gå frem eller stå stille, og ut i fra dette legge på trykk og gi ettergift til riktig tid. Det er viktig at man jobber med hvert delmål så lenge som nødvendig, men samtidig, når hesten har forstått og akseptert det man ber om så kan man gå videre. Man trenger ikke å ta foten inn og ut av bøylen 100 ganger dersom hesten viser at den har forstått og akseptert dette etter bare 4 ganger. Da går man videre til neste del, men dersom dette ikke fungerer går man tilbake igjen til forrige leksjon for å befeste denne litt mer.

Hold på i bare noen minutter om gangen slik at hesten ikke kjeder seg og vil gå av den grunn. Har man en hest som er litt rastløs av naturen kan det være bra å gi den noen pauser hvor den får røre mye på seg. Noen hester trenger bare å hvile hodet litt, men ikke nødvendigvis bruke kroppen så mye.

Når hesten har lært alle delmålene, med andre ord, man har oppnådd hele målet, må man passe på å holde dette ved like. Dersom hesten begynner å falle ut av sin nye gode vane må man lære den opp igjen, og dersom man er oppmerksom på egen målsetning vil man kunne gjøre noe med problemene som oppstår før de blir store. Blir rytteren slurvete, for eksempel at rytteren lar hesten gå fremover samtidig som man holder på med stigbøylene har man lært hesten at dette er akseptabelt. Det er snillere mot hesten å være konsekvent og ha faste regler enn å si ”la gå” noen dager, og andre dager forlange at den skal opptre perfekt. Jeg håper at dette vil hjelpe deg å løse problemene.

Vennlig hilsen
Ellen