Selve hengeren (den viser frykt når den ser transporten, selv når ingen skal laste den)

Selve lastingen (den viser redsel for selve lastingen, men ikke hengeren i seg selv.) Disse hestene har ofte vært med på skremmende lastinger. Ofte er personen som laster hesten stresset og nervøs også.

Å gå på lemmen (underlaget kjennes ustabilt, mange hester forsøker å nesten hoppe inn i hengeren, og de ”ruser” ofte ut på samme måte)

Å være bundet (de er heller ikke trygge når de skal bindes i andre sammenhenger.)

Å ha noe bak seg (de vil reagere på folk bak seg, bommen, kjettingen eller lemmen som lukker seg bak dem.) De vil ofte være redde for ting bak seg i andre sammenhenger også.

Å stå trangt (Disse kan fungere når sidelemmen er satt til siden, men liker ikke å stå trangt.) Ofte vil man også se dette i andre sammenhenger.

Å gå frem for trykk (de reagerer med å gå bakover i stedet for fremover når de kjenner trykket i nakken.) Vanligvis vil ikke slike hester kunne bindes til vanlig heller.

Å rygge (forstår ikke signalet for rygging når det gis på den måten som man gjør når man laster av hesten.) Den vil ikke forstå dette signalet utenfor hengeren heller.

Å rygge ned fra lemmen (selv om hesten kan rygge for et signal vil den være redd for å rygge i nedoverbakke.) Dette er noe de fleste sjeldent ber hester om å gjøre og hester vil omtrent aldri gjøre dette på egen hånd.

Lyden av lemmen (Mange transportlemmer knirker og bråker, og dette kan skremme mange hester.)

Hvert av disse problemområdene kan òg deles inn i mindre detaljer. De fleste hester som har et lasteproblem vil ha problemer på ett eller flere av disse områdene. Det beste er derfor å trene på hvert av momentene separat. Dersom man ikke tar hestens nervøsitet på et av områdene alvorlig vil det fort skje at hesten får problemer også med andre områder som går under lasting.

Har man for eksempel en hest som er redd for å rygge ut av hengeren, vil hesten etter hvert ikke ville gå inn i hengeren heller. Mange hester som er redde for å rygge ned av lemmen begynner å gå skjevt når de går ned. Dette gjør de fordi de da kan se hvor de går. Dessverre ender dette ofte med at hesten tråkker på utsiden av lemmen, noe som skremmer den. Neste gang vil den ha enda mer trang til å se hvor den går, med resultatet at den går enda skjevere, ramler ned igjen, og blir enda mer redd.

Dersom hesten viser litt usikkerhet på et av momentene som inngår bør man trene på denne delen separat. Man kan spare både seg selv og hesten masse stress om man tar tak i slike ting på et tidlig stadium, med andre ord, at man ikke venter til problemet er så stort at hesten ikke vil laste i det hele tatt.

For å finne ut hva hesten synes er vanskelig må vi se på hestens adferd. Det er bare den som kan fortelle oss hvor problemet ligger. Ut i fra din beskrivelse høres det ut som om problemet ligger i at hesten har lært å laste på, men den har aldri lært å laste av. Her kan problemet være rygging generelt eller rygging ned av en lem spesielt. Dette er et område som er lett å glemme. Vi blir så lett fokuserte på å få hesten inn i transporten at vi kanskje ikke tenker på at det er mange momenter i å gå ut av hengeren som hesten ikke nødvendigvis vil klare.
 

Del opp lastingen i flere momenter og tren på de enkelte tingene  hver for seg.
For å dele opp problemet mest mulig vil jeg trene på signaler for rygging et annet sted enn ved hengeren. Man kan også trene på å rygge i nedoverbakke andre steder enn på lemmen. Noen hester rygger skjevt hele tiden, i så fall må man lære den å rygge rett før man ber den gå ned en rampe. Se om du kan styre hesten slik at du kan rygge den i en bue til venstre og til høyre når du står foran den. Dette gjør du ved å legge trykk på bakparten på motsatt side av dit du vil at den skal gå. Hesten bør være fortrolig med disse tingene før du begynner å gjøre dette ved transporten.

Når dette fungerer bra er tiden kommet til å bruke de signalene hesten har lært ved transporten. Blir hesten nervøs når den kommer til hengeren, enten fordi den er redd for lasting eller fordi den er redd for lasting må vi først få hesten til å slappe av i nærheten av denne, før vi kan begynne å trene på lastingen. I slike tilfeller tilbringer jeg mye tid i nærheten av transporten og gjør dette til en så positiv opplevelse som mulig for hesten. Jeg vil stå ved hengeren å børste den før eller etter ridning, eller jeg vil gi den et av sine måltider i en bøtte som er plassert på lemmen.

Det er fint om man har transporten oppstilt et sted der man passerer ofte med hesten, for eksempel på veien til ridebanen eller luftegården. Når man likevel er i nærheten kan man ta en liten pause ved transporten, gi hesten en godbit, klø den litt og bare slappe av litt sammen. Ved å bruke noen få minutter om dagen er det ofte utrolig å se hvor fort hestene ikke bare slapper av i nærheten av transporten, men til og med anser hengeren som det aller beste stedet å være!
 

Fremgangsmåte for lastetreningen
Når hesten er trygg på transporten, og jeg vet at hesten forstår signalene for å gå frem og rygge, begynner selve lastetreningen. Jeg trener alltid å laste av, samtidig med at jeg trener på å laste på. Når jeg trener hesten til å gå opp på lemmen stopper jeg den med en gang hestens framben står på lemmen. Jeg vil også at hesten skal kunne stå stille på lemmen. Det er mange hester som kan gå opp og ned, men som er usikre på å bli stående på selve lemmen. Når hestens framben er oppe på lemmen ber jeg den om å stå der og slappe av litt, og så ber jeg den gå ned igjen. Dette gjentar jeg til hesten er helt avslappet i å ta frambena både opp, bli stående rolig der jeg ber den, og deretter kan gå rolig ned igjen.

Det er viktig at man i denne fasen ikke lar hesten få lov til å gå inn i transporten. I og med at hesten ikke har lært å gå av enda risikerer man at hesten blir redd for ryggingen, og da vil hesten lett bli redd for hele situasjonen.

Legg merke til hvordan hesten går ned med frambena. Dersom hesten tar veldig lange steg forsøker den å gå minst mulig på lemmen, den er ikke fortrolig med å rygge i nedoverbakke. Etter hvert ber jeg hesten om å gå et par steg opp, og deretter ned, og øker etter hvert dette til hesten går så langt frem at bakbena kommer helt frem til kanten. Hesten er klar for å begynne å gjøre samme øvelse med bakbena når jeg kan ta hesten opp og ned så mange skritt som jeg ønsker. For eksempel kan jeg be den om å gå helt opp med frambena, så be den om å rygge bare to skritt før jeg ber den komme frem igjen. Be derfor ikke hesten alltid om å gå helt ned, varier slik at den lærer å ta et og et steg om gangen.

Når frambena går opp og ned så langt, eller så kort, som man ber om, gjør man på samme måte med bakbena. Få hesten til å ta bakbena opp og ned av lemmen, noen ganger bare et skritt, andre ganger hele hesten.. Hesten skal være komfortabel med å stå oppå lemmen med alle bena, og man skal kunne stoppe ryggingen og be hesten om å gå frem igjen når som helst, før man går videre til neste del. Nå skal hesten lære å gå fra lemmen og inn i hengeren med frambena. Fram og tilbake med bena, og varier antallet steg i begge retninger. Veldig gradvis kommer altså hesten lenger inn i transporten, og for hvert steg den har tatt lenger inn har den også trent på dette å gå ned av lemmen. Skulle hesten begynne å rygge skjevt, går man bare tilbake noen steg i prosessen og trener på å rygge rett fra en posisjon der hesten ikke trenger å rygge så langt.

Lastetrening skal man ikke holde på med lenge om gangen. Da blir både hesten og treneren utålmodige, slitne og irriterte. Motstå fristelsen å be hesten om å gå helt inn på hengeren på et tidlig stadium, dette vil bare gjøre at hele prosessen tar lenger tid totalt. Det beste er om man kan trene på dette noen minutter om gangen. Be hesten om å gjøre bare litt og slutt med en gang den viser fremskritt. Husk at målet ikke skal være å få hesten inn i transporten, men at det er å få hesten til å bli fortrolig med alle momenter som inngår i lastingen.

Vennlig hilsen
Ellen