| Dakota er en tre år gammel mustang vallak.
Hans eier er en ekte cowboy som har trent hester i hele sitt liv, men når
han begynte med Dakota gikk det ikke som det skulle.
Metodene han brukte var av de mer "tradisjonelle cowboy metodene" og den
lille mustangen taklet ikke dette i det hele tatt. Hesten var redd, så redd
at han faktisk kollapset når han ble ridd. Eieren kom på et kurs med Dakota,
og bestemte seg for å la hesten være igjen for at jeg skulle starte ham på
nytt igjen. |

|
Denne hesten var egentlig ikke en problemhest i det hele tatt, bare han fikk
litt tid på seg til å forstå hva jeg ønsket av ham var han mer enn villig
til å samarbeide.
Det er så viktig å finne ut hva hesten liker, i dette tilfellet var det å
bli klødd, spesielt der gjorden går, foran på halsen og på brystkassen. Jeg
brukte klikker trenings prinsippet, men brukte kløing i stedet for mat. Selv
om hesten ikke var så begeistret for salen i begynnelsen fant han snart ut
at han kunne tåle denne siden han ble klødd skikkelig hver gang jeg la den
på. Jeg må ha salt av og på igjen i hvert fall 100 ganger den første uken,
og etter dette kom han gladelig hver gang jeg viste ham salteppet.. AHA!
Klø-tid!!
|

|
I begynnelsen gikk det langsomt fremover, alt måtte gås igjennom som om
det skjedde for første gang….hver dag! Men så begynte det å gå fort fremover
etter det. Det er så viktig å lytte til hva hesten sier og mener om ting.
Man må sørge for at den virkelig forstår og aksepterer det man holder på med
innen man går videre til neste skritt, selv om man syntes at det tar lang
tid. Dersom det man gjør ikke ser ut til å gi fremgang må man se om man kan
endre på noe. Enhver hest er forskjellige og man må trene dem som de
individene de er.
På bildet her kan man tydelig se at han er usikker. Se på hvordan han holder
hodet høyt, er spendt i kroppen og det usikre ansikts utrykket. Når hesten
viser et slikt utrykk er den ikke klar for at man går videre, det spiller
ingen rolle om man har gjort det 100 ganger før; i DAG er det skummelt. Da
får man bare holde på med dette til hesten igjen syntes at det er OK. Dette
betyr ikke at det er OK neste dag eller neste deretter, men til slutt vil
problemet være borte. Det er viktig å ikke tro at hesten forsøker å være
vanskelig. Den kan ikke noe for det når den blir redd (akkurat som vi ikke
kan noe for det når vi er redde), og det eneste man kan gjøre er å hjelpe
hesten igjennom problemene, og vise at man ser dens uro. Slik får man
hestens tillit. |

|
Det eneste problemet som Dakota faktisk hadde var at man hadde gått for
fort frem, og dette hadde skremt ham slik at han var blitt usikker på alt
mennesker foreslo for ham.
Etter at jeg hadde vunnet hans tillit kom alle fremskrittene som perler på
en snor.
Det viktigste er å jobbe med hester på det nivået de virkelig er på, ikke
med de tingene som man ønsker å holde på med, eller som man syntes at hesten
burde kunne på grunn av dens alder eller hvor lenge den har vært ridd. |

|
|
Ellen O
Ellen O. Warren
Just don't fit the mold.
Her methods aint showey
And her speeches aint bold.
She don't wear a stetson
Nor high top boots on her feet.
She looks like any ol' gal
You'd see on the street.
Nary a legging nor chink,
Does she have in her tack.
An' spurs are a thing
She'll leave on the rack.
Norway and Sweeden
Has lots of them blondes.
Some guys there wear tu-tu's
And, I think, carry wands.
But Ellen teaches horses.
She knows how they think.
She trys helpin' cowboys
When their methods stink!
She summered in Texas,
110 in the shade.
I'd a gone to the rockies,
had I been this maid.
Her sojourn is over.
Back to Korea she goes.
An' maybe this cowboy's learned,
Some of the secrets she knows.
David Dill -99 |
David skriver forøvrig hyppig i mitt
engelske forum,
så de av dere som leser der vil kjenne ham igjen derifra.
Han har en skikkelig cowboy hjemmeside
med masse dikt som han har skrevet,
og de av dere som liker slike ting burde absolutt ta en
liten titt på
hjemmesiden hans. |